Hadde det ikke vært for noen særs gode rolletolkninger, ville filmen om Julia Child og hennes aller største fan Julie Powell vært en hel-tam affære.
At blogging er blitt et internettfenomen med stor popularitet er tydelig, men hvor spennende er det å overføre en matblogg til lerrettet? «Julie & Julia» er uten tvil et forsøk på å frembringe godfølelsen hos seerne. Men der en film som «Sideways» (om to kamerater på vintur) klarer å tilføre handlingen langt mer enn bare prat om godt drikke, evner «Julie & Julia» aldri å gjøre det samme. Selv om den har sine små, sjarmerende øyeblikk underveis.
STRÅLENDE TOLKNINGER
Derimot holdes filmen oppe av dyktige skuespillerprestasjoner. Det er liten tvil om at Meryl Streep gjør en betydelig innsats i rollen som den amerikanske Ingerid Espelid Hovig. Selv om de eksentriske faktene til tider kan virke noe drøye, blir fru Child aldri overspilt. Sammen med Stanley Tucci («Pelikanrapporten»), som gjør en herlig tolkning av hennes ektemann Paul, er hun filmens store beholdning.
UINTERESSANT
Dramakomedien «Julie & Julia» er den første blockbusteren som har sitt utgangspunkt i en blogg. En blogg som i sin tid ble til en blok (bok basert på en blogg). Vi følger Julie Powell, spilt av Amy Adams («Catch Me If You Can»), som bestemmer seg for å lage alle de 524 rettene i Childs kokebok «Å mestre den franske kokekunst» – på et år. Og altså å skrive om alle utfordringer det medfører for en kvinne med full jobb, ektemann og en kattepus. Det er selvsagt ikke bare-bare, men litt for trivielt til å gjøre en film særlig interessant.
DYNAMISK, MEN FLAT
Samtidig foregår en parallellhandling som bygger på Childs bok «My Life In France». Således befinner vi oss i Frankrike i åpningsscenen. Det er år 1949 og ekteparet ankommer Paris, der Paul skal jobbe på ambassaden. I neste scene befinner vi oss i New York i år 2002, der Powells flytter inn i ny leilighet. Slik veksles det hele tiden mellom nær og fjern fortid. Lett å henge med i svingene, og således fungerer det greit. Likevel er det ikke et grep som gjør handlingen særlig mer givende. Mest av alt fordi historiene ikke flettes sammen slik man kunne håpet på. For den eneste spenningen som bygges opp underveis er om Julie og Julia noensinne vil møtes. Og hva som eventuelt kommer ut av møtet. Men så skjer aldri.