- I 2001 så vi den store markeringen av Myllargutens 200-årsjubileum. Samme år ble Olea Crøger født, men hennes jubileum ble helt overskygget av Myllarguten, som var mer kjent både i sin egen levetid og i ettertid, sier Hæge Manheim.

EN FORESTILLING

- I motsetning til Myllarguten, opptrådte ikke prestedatteren fra Heddal. Dessuten var hun kvinne, og kvinner skulle ikke stikke seg fram for 200 år siden, sier skuespilleren.

Det var vel bare Spelemannslaget «Fjellrosa» som markerte jubileet. Det skjedde med en forestilling i Prestegårdslåven i Heddal, en forestilling Manheim var med på.

Olea Crøger, som døde i 1855, var en av de første som samlet inn folkeviser og historier. Hun var tidligere ute enn både Jørgen Moe og M. B. Landstad. Manheim mener at både Landstad og Moe dro nytte av Crøgers pionerarbeid.

NORSKE FOLKEVISER

- Hvis vi tar den berømte boka «Norske Folkeviser», var det Landstad som fikk hele æren for den, men han hadde aldri klart å gi ut en slik bok uten Olea Crøgers forarbeid. En vesentlig del av boka skyldes henne.

Landstad er imidlertid den eneste som ga Crøger kreditt for arbeidet. I bokas forord heter det at mye av inneholdet «skyldes Præstedatter Jomfru Olea Crøger». I tillegg til å bli nevnt i boka, fikk hun 50 daler for jobben.

- Landstad og Crøger hadde altså et slags samarbeid?

- De kjente hverandre fra barndommen. Da presten Landstad kom til Seljord, var Olea lærer i Kviteseid. Hun ble en støtte for Landstad, og samarbeidet førte til Norske Folkeviser.

HOEM OG SUNDQUIST

Hæge Manheim jobber nå for å få satt opp skuespillet «Presten Landstad og Jomfru Crøger». Manus er signert Edvard Hoem, og Bjørn Sundquist har allerede sagt ja til rollen som Landstad. Stein Winge blir instruktør, og Hæge skal sjøl tolke rollen som Olea Crøger.

- Mitt ønske er å få satt opp stykket i år. Både Bjørn og Stein er travle mannfolk. De har tid i desember, og muligens noen dager i 2005.

- Hvor skal det settes opp?

- Mitt håp og ønske er å få bruke Seljord kirke, men det er ikke bestemt ennå. Den gamle kirken kan bare ta 100 tilhørere. For å dekke utgiftene, må jeg ha minst ti fulle hus. I tillegg skal vi ha plass til en kveder, fire musikere og et kor. Jeg håper det blir Seljord Songlag, sier Manheim.

Etter påske håper hun at Sundquist og Winge kommer til Seljord for å se nærmere på kirken. De vil avgjøre om det er teknisk mulig å sette opp stykket der.

- Hvis det ikke lar seg gjøre?

- Om det vil bli umulig å framføre stykket i kirken, har vi et utmerket kulturhus i Seljord.

KOSTER «KLING»

Hæge Manheims oppsetning koster penger. Mye penger. For rundt en uke siden bevilget Seljord kommune 30 000 kroner og for få dager siden kom det inn samme sum fra Fond for utøvende kunstnere, men hun mangler fortsatt rundt 645 000 kroner.

- Det koster vanvittig mye å bruke kor, partitur, Sigvald Tveits musikk og Edvard Hoems manus. Bare manus kommer på 65 000 kroner. Stein Winge og Bjørn Sundquist er heller ikke på billigsalg.

- Du blir ikke litt skremt av å mangle så mye penger?

- Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå, for det jeg har satt i gang er stort. Av og til blir jeg ganske svett på ryggen og spør meg sjøl: Hæge, hva du har funnet på nå? Men når det finnes et skuespill om disse to, må jeg få satt det opp i Seljord. Det var jo her de bodde, jobbet og samarbeidet.

- Hvor skal du hente penger fra?

- Jeg har lang rekke søknader på gang. Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fritt Ord, Telemark fylkeskommune og alle andre mulige instanser som har kulturkroner. Jeg er fortsatt optimist, sier Hæge Manheim.