- Det er helt sikkert noen som har interesse av å grafse i andre folks elendighet, men hva er hensikten med dette? Hermund Kristiansen, som er lærer på Seljord folkehøgskole, synes det er betenkelig at virkelige personer kan bli gjort til offentlige gjenstander på et museum.

- Nå er det jo slik at intetanende etterkommere kan komme og se utstillingen og plutselig si «Oi, der er bestemoren min», eller: «Der er jo broren til oldefar». Dette minner meg om den journalistikken vi finner i sensasjonspressen, sier han, og legger til:

- Jeg trenger tid på å fordøye og akseptere dette.

Sammen med andre lærere fra folkehøgskolen var han på omvisning i Vest-Telemark museum, der han fikk se forbryteralbum fra Norsk rettsmuseum.

Bildene er fra andre halvdel av 1800-tallet, da politiet i de fleste vestlige land tok fotografiet i bruk som identifikasjons - og kontrollmiddel.

- Fotografiet var farlig for forbryterne, sier direktør Dag Rorgemoen.

BRENNMERKET

Dag Rorgemoen viser publikum utstillingen, og forteller at forbrytere som ble tatt for tredje gang fikk brennmerke i ryggen, mens de fikk et brennmerke i pannen, dersom de ble tatt fjerde gang.

- Ifølge offentlighetsloven, skal alle registrerte opplysninger i offentlige arkiver skal være åpne for allmenheten etter 80 år, forteller han. Rundt ham henger bilder av prostituerte i flotte drakter. «Randi Aslakdatter 1862 - pige. 3 ganger straffet for tyverier. Iherdig til at stjæle pengepunge fra mandspersoner medens hun bedriver utugt med dem», står det på ett av dem.

I et monter står benken der de ble kontrollerte for kjønnssykdommer. Omringet av jerngitter lenger inne i lokalet, får publikum en følelse av å være i et fengsel. Her henger et bilde av en 14 år gammel gutt med kallenavnet «Svensken». «Ikke nogen iherdig tyv, men deler med broderen og «Panten». Tilstaar til dels, ikke straffet, men under tiltale for delaktighet i lommetyverier», står det å lese. Bare to av navnene på bildene er fiktive.

- FLERE I ARKIVET

Reaksjonene Rorgemoen har fått, har ikke kommet fra de fotografertes etterkommere.

- Men flere har henvendt seg til oss for å få bilder av forfedrene sine. Romfolket har en lite dokumentert historie, og finner mye i dette materialet.

- Finner vi telemarkinger i forbryteralbumet?

- Vi har ikke lett etter det, men dette er materiale fra tre fengsel i Kristiania. Der var det også folk fra Telemark, så det er det helt sikkert, sier Rorgemoen. Han mener det er museets oppgave å vekke refleksjon og la oss lære av den vanskelige historien.

- I et demokrati føler jeg meg trygg for at det offentlige ikke lekker opplysninger om meg, men hvordan er det i et totalitært regime? Der kan de kontrollere livet til hvert enkelt individ. Og hva med sosiale medier i dag? Både styresmakter og grupperinger kan misbruke opplysningene folk legger ut på nettet.