- Jeg vil ikke kommentere kvaliteten på musikken eller hva jeg forteller, sier Knut Buen på vei til prøver i Siljan på Maren Gulliksdatter hvor han har rollen som spillemann.
- I fjor holdt jeg en konsert under folkemusikkdagene i Porsgrunn med tittelen «Med slåttespel som kall». Jeg fortalte om hvordan jeg ble fanget av slåttemusikken som liten, om hvilke spillemenn som har inspirert meg og hva de sto for. Jeg bygde forestillinga på en drøm jeg hadde i tenårene. Lydtekniker Bruno Goldenbeld tok opp konserten og foreslo utgivelse.
Resultatet foreligger nå og består av dikt, ytringer, anekdoter og sagn i blanding med 17 slåtter. Etter det TA erfarer er en lignende cdutgivelse aldri gjort i Norge.
BLANT FILOSOFER OG FIOLINISTER
Andre folk møter seg sjøl i døra. Knut Buen og bjørnen i folkeeventyret har imidlertid det til felles at rova røyk da de glemte å trekke den til seg før de smalt igjen døra. Men Knut Buen har en forunderlig evne til å montere rova på igjen sjøl.
- Bortsett fra å legge deg ut med halve Norge og hele Bø i sommer: Hva har du egentlig drevet med?
- Litt har det blitt, sier han.
Dette «litt» består av festspillene i Stavanger og Elverum (med fire ulike bestillingskonserter), flere enkeltkonserter med fele elog korps, fra Farsund til Tromsø. På Fjellfestivalen i Romsdalen delte han scene både med Bård Tufte Johansen og Edvard Hoem. I Sarpsborg holdt han foredrag på filosofikafé.
- Jeg la i vei, jeg veit du, og tenkte på hva gamle Brein sa til sin sønn: Vær frekk, Edvard, vær frekk. Det jeg mangler i fagkunnskap tar jeg igjen på frekkheten. Jeg må jo jaggu ha det litt moro jeg au, så mye kjeft som jeg får.
Så ler han denne latteren som publikum over alt i Norge faller for, enten det er i konsertlokaler, framfor konger, professorer eller besøk hos gamle slitere på gamlehjem Han flerrer opp alle grå skyer og sola skinner deg midt i ansiktet, og er en av de få artistene som er i stand til å erte på seg stein – for deretter å smelte dem.
ORD
Denne sommeren har han også skrevet mange tekster som han har satt melodier til. I disse dager har han hjelp til å feste melodiene til noter.
- Britt Sørensen lager en byste jeg sitter modell for. Mens jeg gjør det plystrer jeg melodiene. Ellen Berntsen Aas skriver dem ned og lager konsertarrangementer. Jeg føler meg som ei drone i ei maurtua. Jeg sitter og andre springer.
Og sangene har nærmest sprutet ut av blodårene – både den tradisjonsbundne hovedpulsåra og de mer eksperimentelle venene.
- Da jeg fikk anledning til å opptre på landsmøtet til logopedene, lagde jeg et dikt jeg kalte «Det ordlause». Den er nå blitt sang. Så drømmen om det store spillet har nok i det siste måttet dele plass med ønsket om å få til noe med ordene. Men det er ikke lett.
Han sår ofte storm om våren, Knut Buen. Men når august kommer, er det gjerne han som sitter igjen med den rikeste avlingen.