Vi har vært rundt store deler av byen, sammen med Grenland Friteater nå. Vi har vandret rundt i gatene, hørt historier om hver krik og krok, opplevd opera i bakgården og skakke sanger sunget av "byens løse fugler". Hva mer kunne vi vente? Hva mer var det å fortelle om? Hva mer ville de vise? Så mye mer, skulle det vise seg, og på en enda bedre måte enn før.

Selv om humor er hovedingrediensen i vandringen, starter den alvorlig, i Minneparken, dagen før Frigjøringsdagen. Også denne gangen har Friteatret engasjert eldre mennesker, noe som får det til å virke mer autentisk. Første stopp gir assosiasjoner til «Slitte never», som tidligere ble vist på Folkets hus, der eldre mennesker fortalte sine historier gjennom høyttalerne. I denne gripende forestillingen forteller statuene sine historier.

Videre oppover, til parken ved Barclay-skulpturen, får vi et møte med Serine Jeremiassen, velspilt av Kjersti Posti Høgli. Jeremiassen var gift med grunnelggeren av Porsgrund porselæn, Johan Jeremiassen, og har fått en gatestump oppkalt etter seg. I Høglis skikkelse, fremstår hun som en myndig og sterk dame, som ikke har sans for «parkeringskåte kulturanalfabeter». Porselen kastes og tråkkes på, og blir et bilde på hvordan det har gått med PP.

OJ, OJ OJ...

Tine Fossmo har gjort en fabelaktig jobb som koreograf på danseforestillingen "Oj, oj, oj...", som er inspirert av Kirsti Sparboes Grand Prixlåt. Den spilles i bakgrunnen når vi blir gjester i et bryllup helt utenom det vanlige. Den Monty Python-komiske danseforestillingen gir begrepet «sterke kvinner» en helt ny mening, og Grenland dansekompanis dyktige dansere får vist seg frem.

Men enda morsommere skal det bli, for i bakhagen ved Hotell Vic er det operasanger Anders Vangen som er hotelldirektør. Den drikkfeldige direktøren legger ikke skjul på at han ikke er særlig glad i gjester, og det er duket for forviklinger når den ene mistenkelige gjesten etter den andre sjekker inn. Scenografien er skjev og skakk, og den levende høna Agnes burde fått pris for sin birolle.

Anders Vangens tidligere operaelev, Vegard Bakke, sjekker inn på hotellet som «dritatrengt gjest», og bidrar med flott sangstemme. Sangfuglen Cathrine Hovland er hans kontrast som opprørsk tenåring, og Tobias Vik er ikke lett å kjenne igjen, der han kommer inn som den mystiske gjest nummer to. Anne-Sophie Erichsen er en elegant og dansktalende direktørfrue med glimt i øyet, og Guandaline Sagliocco er svært så sjarmerende som kokk med fransk aksent. Hvem som kommer inn til slutt, skal jeg ikke røpe.

Rene farsen blir det, i alle fall. Ensemblet benytter også anledningen til å gi et aldri så lite spark tilbake til Tommy Sørbø, som gjorde narr av Friteatret i årets sommershow. Gode tekster, spennende oppbygging og morsom handling gjør «Hotell spesiell», med tekst og regi av Lars Vik, til byvandringens spesielle høydepunkt.

OVERJORDISK

Videre drar vi til garasjen under Domus, men først må vi ta på oss støvler. Parkeringsplasser er ikke det viktigste Porsgrunn har når Grenland Friteater kupper byen. Denne parkeringsplassen passer bedre til båter nå, fylt med vann som den er. Lyssettingen i det dunkle lokalet, skifter fra blålilla til rødt og grønt og tilbake på «Havet stiger». En himmelsk opplevelse blir det, når mesterpianisten Gunilla Süssmann spiller sitt flyger der ute i vannet, mens engleaktige barn i hvite kapper snakker om vann, vann som det næringsstoffet det er mest av på kroppen, og vann på kloden. En oppfordring til miljøbevissthet, samtidig som de får tilskuerne opp på en åndelig nivå. Vakkert!

VOLD OG SKØYTER

Etterat Geddy Aniksdal har lest opp en tekst skrevet spesielt for Stedsans av selveste Kjartan Fløgstad, er kirken neste stasjon, og her må menigheten berømmes for at de har villet låne ut sine arealer til Friteatret. Sporty gjort. Søndagsskolen blir ikke helt den samme, etter at du har opplevd Carl Henrik Ekblom som munter prest og Anette Røde Hagnell på piano. Lena Barth Aarstad tar det hele til nye høyder, når hun kommer inn og synger «Amazing Grace».

Før lampene tennes i Rådhusparken, som en symbolsk og stilig avslutning på Friteatrets sjette byvandring, sitter vi på tribunen og ser på skøyteløp. Her er det norsk kulturhistorie det handler om, og ikke en historie direkte relatert til Porsgrunn. Imponerende er det, hvordan blant andre Hans Petter Eliassen og Olav Hanto (Knotten) med stil fyker avgårde på rulleskøyter, som skal forestille is-skøyter. Å hyre inn Jan Erik Vold til å deklamere sine dikt, viser seg å være en veldig god idé. Under «Siste indre» leser han høyt om skøyter, idrett, trikken og NSB, på sin sedvanlige, særegne måte.

- NSB ser det dårlig ut for. Vi trodde vi skulle ta toget til Porsgrunn, men måtte ta buss fra Larvik, kunne han fortelle, før han leste «NSB i flammer», akkompagnert av Alfred Janson på trekkspill. Stedsans siste stoppested kunne med fordel vært noe kortere, men helhetlig er det bare å gi seg ende over, og si seg enig med Jan Erik Vold:

- Stedsvandring er en god idé, både kunstnerisk, dramaturgisk og sosialt. Vi skal spre budskapet overalt hvor vi kommer.