Min oldemor sa at om man hadde rykte på seg om å stå opp tidlig om mårran, kunne man trygt sove til middag hver dag.

Telemarksavisa ser ut til å ha bestemt seg for at noen dårligere idé enn å ansette meg som kunstnerisk leder for Teater Ibsen, skal man lete lenge etter.

Det interessante i denne sammenheng er i hvilken grad dette har noen forankring i virkeligheten eller ikke. Med andre ord, er det et problem at teatret ikke har en tradisjonell, stedfast teatersjef, og i så fall hvilke utfordringer er knyttet til dette? Forutinntatte holdninger er vel neppe noe å trakte etter, eller?

- URIMELIG

Jeg stiller meg dog undrende til Kate Pendrys bombastiske uttalelser om at jeg aldri hadde vært i Skien før jeg ble ansatt, og at jeg ikke har vært å se siden. Dette er rent sagt tøv. Det er betimelig å minne om at Teater Ibsen er et regionteater for Telemark og Vestfold.

I to måneder i sommer jobbet jeg med å regissere «Romeo og Julie» i Tønsberg -for Teater Ibsen, seks til syv dager i uka. Hvordan man får dette til å rime med totalfravær, faller på sin egen urimelighet. Vi laget en forestilling som skapte debatt og vekket oppmerksomhet, og jeg er stolt av at vi klarte å lage politisk teater av et flere hundreår gammelt stykke.

STOR REGION

Det var et uttalt poeng fra styrets side at de ønsket seg et teatermenneske med tilknytning til Vestfold, da det var styrets oppfatning at Teater Ibsen ikke hadde klart å forankre teateret tilstrekkelig i fylket. Like etter min ansettelse begynte Tønsberg kommunes Frp-politikere å fremme forslag om at byen skulle trekke seg som eiere.

Jeg føler det en smule beklemt å skulle ramse opp de utallige møter, intervjuer, avisartikler og debatter jeg skrev og deltok på i den sammenheng.

Men om man tar summen av dette og legger til at jeg i samme periode regisserte for teatret, så kan jeg garantere Skiens borgere at arbeidsmengden strakk seg langt ut over en vanlig arbeidsuke. Og her er kanskje noe av kjernen i problematikken. Oppgaven teatret har er altså å skulle strekke til i en stor og sammensatt region.

- ER STADIG I SKIEN

Etter at Tønsberg trakk seg ut har vi som kjent vært i nær dialog med Larvik som utreder muligheten for å tre inn som eiere i Tønsbergs sted. vestfoldbyenes engasjement i Teater Ibsen er av stor betydning også for Skien, da det dreier seg om teatrets bevilgninger og hele grunnlaget for teatrets virksomhet.

Skulle sutre-nivået i Vestfold føre til at regionen trekker seg helt ut vil dette true hele teatrets eksistens.

Nå høres det ut som om jeg bare har tilbrakt tid i Vestfold, hvilket selvfølgelig heller ikke stemmer. Jeg er stadig i Skien. Men problemet med hele denne debatten er at den er en avsporing fra det viktige, nemlig hvordan vi skaper et godt og levende teater.

- RESPEKTLØST

Påstanden om at vi er et lukket hus, bygger i beste fall på uvitenhet. Vi skal nå huse Ibsenstafetten, som nettopp er det Pendry etterlyser. Ungdom som spiller teater. Vi skal i høst ha premiere i Kina, vi skal huse Ibsen Award, vi har opprettet samarbeid med ungdomsgrupper i hele regionen gjennom DUS; Den unge scene, vi har kulturskoleprosjektet hvor barn og unge spiller teater, vi har en barneforestilling på veien, vi skal ha et kurdisk gjestespill og vi jobber med diverse andre prosjekter. Vitner dette om et lukket hus? Og det i en periode hvor vi pakker ned et helt teater. Rydder opp etter årtier med teatervirksomhet. Bygger nytt teater.

Så kanskje Pendry burde vise større forsiktighet før hun ut av det blå snakker så nedsettende og respektløst om de som faktisk jobber på teatret og henger i stroppene for å få dette til. Alle vet jo hvordan det er å flytte. Med litt fantasi og matematikk- kunnskaper skjønner man hva dette innebærer – ta frem gangetabellen og multipliser sist gang du flytta med fjorten opphøyd i andre. Det blir etthundreognittiseks flyttelass.

VIDEREUTVIKLE TEATRET

Jeg har så vidt begynt i min stilling og jeg brenner for Teater Ibsen. Selv om jeg bor i Oslo. Jeg har barn og kan ikke flytte sånn uten videre. Men at jeg kommer til å fortsette å fylle NSB, Grenlandsekspressen og statoilstasjonenes konto med tog-, buss- og dieselpenger, det er det ingen tvil om, selv om TA og Pendry skulle fortsette å skyte i blinde.

Jeg søker å utvikle Teater Ibsen videre til å bli et teater som har en dyp forankring i regionen og hvor innholdet kommer før staffasjen. Jeg både håper og tror at Skiens innbyggere vil se at denne ensidige fokusering på hvor jeg bor ikke er det avgjørende i denne sammenheng og at denne fremstillingen av en uengasjert, ikke tilstedeværende leder er tatt ut av lufta.