En ny slektsbok om Vest-Bamble går i disse dager i trykken. Mannen bak boka er 77 år gamle Anders Bleikelia, opprinnelig fra Bråten på Dørdal, men nå bosatt på Hønefoss.

Slektsboka fra Dørdal vestre (Vest-Bamble), er Bleikelias syvende slektsbok i løpet av 15 år. Selv innrømmer forfatteren, eller slektsforskeren, som han heller velger å kalle seg, at dette har vært et stort og omfattende arbeid.

Boka om slekta på Dørdal vestre blir ifølge han selv nok den aller siste.

- I en aldre av 77 år, er det vel på tide å gi seg, sier han til TA da vi møter han hjemme på Hønefoss sammen med Jens Dag Halvorsen fra Langesund. Halvorsen har vært en viktig medhjelper med hans siste slektsbok.

HELE 7000 NAVN

Slektsboka fra Dørdal vestre blir på anslagsvis 600 sider, og kommer til å inneholde ikke mindre enn cirka 7000 navn.

- Hvor starter boka?

- I 1779 kom Nils Taraldsøn Omland og Aaste Torgiusdatter flyttende fra Drangedal til Dørdal vestre, og det er her slektsboka starter, forteller Bleikelia og legger til at deres etterkommere spredte seg over flere gårder på Dørdal vestre.

- De som flyttet til Bråten hadde mange jenter, som flyttet ut og giftet seg blant annet på Hartvedt og rundt omkring på de forskjellige gårdene. Veldig mange reiste også mot øyene Jomfruland, Stavnes, Skåtøy, og til Oterøy. Noen var det også som utvandret til Amerika. Der har vi kontakt i dag med en av etterkommerne.

- MORTEN HARKET

Han forteller videre at på Ødegården verk var det gruvedrift, og dit kom det mange svensker som giftet seg med jentene på Dørdal.

- På midtre Hartvedt var det en som het Magnus Pedersen, han var svensk. Han giftet seg med en jente fra Bråten. Søstera til kona til Magnus giftet seg med bror til Magnus og der stemmer blant andre Morten Harket fra, så vi har store sangfugler i slekta, sier Bleikelia med et smil, og legger ikke skjul på at slekta hans kommer fra Bråten.

- VELDIG INTERESSANT

Det å skrive og gi ut slektsbøker er ingen butikk, skal vi tro slektsforskeren.

- Fortjenesten på den forrige boka var vel en firkløver sjokolade og en kopp kaffe.

- Men hva er det som driver deg da?

- Veldig spennende og morsomt å driver med. Visste kanskje to prosent om slekten min før jeg startet arbeidet, så de aller fleste er altså «fremmede» mennesker, som jeg har funnet fram til. De siste to årene har jeg hatt veldig god hjelp av Jens Dag (Halvorsen) fra Langesund. Når jeg virkelig står fast, så ringer jeg til han. Dermed får vi en fin kommunikasjon, og vi løser de fleste problemene. Tror vi har greid å finne fram nesten 98 prosent av alle personene vi har søkt etter, fortsette Bleikelia.

- Det har vært veldig moro å få hjelpe til med boka om Dørdal vestre. Selv ble jeg bitt av «basillen» for noen år siden, har man ført begynt med slektsgranskning, så klarer man ikke å stoppe, sier Halvorsen.

KIRKEBØKER

Slektsforskning har blitt en stor hobby for mange. Internett er blitt et stort hjelpemiddel, men fortsatt er kirkebøkene viktige som kildemateriale.

- I Telemark startet man med kirkebøker i 1693, men mange steder var det i mange år så som så med føringen av disse bøkene. Her varierer det mye fra sogn til sogn. Jeg vil gi ros til kirkekontorer og kirkevergere, ikke minst i Telemark, som har vært til stor hjelp i forbindelse med slektsbøkene. Det er mange tålmodige sjeler på disse kontorene. Ellers har det vært mangt et besøk på Statsarkivet på Kongsberg. Videre tar vi kontakt med etterslekten for å få de siste oppdateringene om familien.

- Hvordan er reaksjonen når du tar kontakt for å få navn, adresse, fødselsdatoer og andre opplysninger?

- Naturlig nok er det en del som stusser, for det er langtfra alle som uten videre gir fra seg personlige opplysninger. Men når de får vite hva det skal brukes til, så blir det ja i 99 prosent av tilfellene.

- FRITT FOR SLADDER

- Hva med «sladder»?

- Det er utvilsomt de som forbinder slektsbøker med sladder, men slikt skygger jeg unna. Mine bøker beståre nesten utelukkende av navn, kun i spesielle tilfeller blir det skrevet noen linjer ekstra, men da dreier det seg om personer som har gjort noe spesielt, sier Bleikelia.

I tre år har han holdt på med den siste boka. Nå gjenstår kun finpussen før den går i trykken.

- Viktig at vi får kvalitetssikrert alle opplysningene før den trykkes, avslutter han.

Bleikelia står for øvrig selv for distribusjonen av bøkene. Får han solgt omkring 400 bøker, regner han med å få betalt utgiftene, alt over gir en aldri så liten fortjeneste.