I kveld åpner en ny utgave av den årvisse utendørsutstillingen.

Sju kunstnernavn står oppført på programmet, og en av dem, Sølvi Strand fra Siljan, nøyer seg ikke bare med å vise bilder i lysbokser montert i Bryggeparken. Noen av hennes fotografiske arbeider skal også presenteres i TA i løpet av utstillingsperioden.

ANDRE TYPER KANALER

Kunstner Jan Christensen har vært kurator for Tempo Skien 2009. Han forteller at arrangøren i tillegg vil benytte sin egen nettside til å formidle kunstneriske uttrykk. Både internett og aviser kan ses på som en del av det offentlige rom, mener Christensen.

- Kanskje blir det også lagt mer merke til i avisene enn i uterommet, funderer han.

Han liker tanken på å tilføre noe rart og underlig til saklige avissider der lesere ofte forventer seg helt andre typer bilder og oppslag.

FOTO ER KJEDELIG

Sølvi Strand har atelier i Spriten på Klosterøya. Hun er også medlem av Berlin-aktuelle Grenlandskunstnerne Oker. Hennes bilder er tatt i nærmiljøet, og hun jobber med multieksponeringer og lag-på-lag-teknikk. Selv om hun sverger til foto, lar hun seg gjerne inspirere av maleriet og dets teknikker.

- Foto i seg selv er jo gørrkjedelig, fastslår Sølvi Strand, som er opptatt av å videreutvikle fotografiene til de oppnår en form for maleriske kvaliteter.

I løpet av sine vandringer med kameraet har hun havnet på steder hun aldri tidligere har vært, og fotografert alt fra mennesker til hus, foranderlig grafitti og bastante bygninger. Hun har fokusert på en del uvante motiver, påpeker kuratoren.

STORT SPENN

Flere av kunstnerne som deltar på sommerens Tempo Skien hører ikke til blant de mest etablerte og eksponerte, men de har tilført utstillingen vidt forskjellige uttrykk. Årets Tempo har satset på færre, men større prosjekter. Noen verker er mer utfordrende enn andre, og arbeidene spenner fra det personlige og introverte til det mer allment gjenkjennelige, ifølge Jan Christensen.

Som et slags utgangspunkt for utstillingen har man brukt Beat-poetenes skriveregel «Første tanke, beste tanke». Gruppa Yokoland har allerede avduket sin minifabrikk, som refererer til lokal industrihistorie. Verkene totalt sett kan kanskje sette i gang spørsmål om hva folk forventer av kunst, samt vise at kunst kan være så mangt, tror kuratoren.