For de som ikke var i salen fredag kveld, kan det være greit å vite at Porsgrunnsrevyen 2009 spilles ytterligere tre ganger, i kveld og neste helg.

Det er mange med i årets revy, 19 bare på scenen, i tillegg kommer personer i diverse støttefunksjoner som lys, lyd, scenografi, markedsføring, for ikke å forglemme barnevaktene.

RAPPKJEFT

Revyen startet med «Esse om Barclay» med en sprudlende Inger Gjærum. Ikke rart kanskje siden scenografien var hentet fra Barclays skulptur midt i sentrum av Porsgrunn. Muligens ble scenen noe begrenset av dette, men veggene innbød til fantasifull lyssetting.

Deretter ble det åpningsnummer med hele ensemblet, før vi kort tid etter var hos legen der ei kone viste hvor rappkjefta det går an å være. Ikke originalt, men publikum humret gjenkjennende.

KALORITERRORISTER

Et av høydepunktene i først akt var møte med veitrollene, spilt av Astrid Høiseth og Kristine Dalevoll. Her fikk standarden på transportårene i Telemark seg en ironisk smekk til publikums store glede.

En dristig variant var «Et puppehjem», tøys og tull med Ibsens berømte stykke, hvor Anita Baann Hovd alternerte mellom ulike roller i en rasende fart. Slutten satt som skudd.

Therese Olea Vik Olsen holdt seinere i akten et knusende foredrag om slanking som virkelig fikk trimmet lattermusklene. Hun ønsket blant annet at alle kaloriterrorister skulle steke i sitt eget lettsmør!

Ellers hadde kapellmester Anders Johansen komponert ei munter vise (tekst av Leif Hansen) som kom mot slutten av seanse én, nemlig «Hvorfor smiler de aldri i Skien?» Det er enkelt å svare på det, de har jo ikke Porsgrunnsrevyen.

TULL MED TALL

Andre akt hadde også flere godbiter. «Svensken» var en slik. Leif Erik Hansen gjorde figuren levende med en absurd tekst som nok sikkert kunne støtte de sarteste i salen.

Finansekrisa fikk sin kommentar, før Brødrene Sørensen kom padlende. Her ble det tøyset med øya i elva, og PD fikk seg et spark bak.

Dog var det nok «Regneferdigheter» som tok kaka, i alle fall den tiden TA kunne være til stede. Her ble det tull med tall av en annen verden, der en overivrig ordfører bekreftet de fleste fordommer vi har når det gjelder de som styrer oss. Glitrende harselas.

SPILLEGLEDE

Der er ting å påpeke om en vil være kritisk. Sanglyden var utydelig av og til, ikke alle sangerne var like presise. Det kunne ha vært mer trøkk i lyden, og scenen var noe begrenset.

På den annen side var det stor variasjon i numrene og tekstene var oppdaterte med politiske spark. Spillegleden var til å ta og føle på, og regien var stram.

De som står bak Porsgrunnsrevyen 2009 har gjort en imponerende innsats. Det er bare å glede seg til neste forestilling, og til oppsetningen i 2010. For de kan ikke stoppe nå!