Siden oktober har Olou, som er født og oppvokst i republikken Togo i Vest-Afrika, vært på plass i Skien. Oppholdet på nærmere ett år inngår som en del av kunstnerstipendet, og i det lille verkstedet på Klosterøya har noen ranke, høyreiste skulpturer begynt å ta form.

Samuel Komlan Olou, som har høyere kunstutdanning fra både Ghana og Oslo, har to kommende visninger på programmet. Allerede 10. januar stiller han ut verker lokalt. Det skjer i forbindelse med en gruppeutstilling i Skiens kunstforening. Samme måned er han aktuell med en utstilling i FN-bygget i New York sammen med amerikanske Joyce Dallal.

TERRAKOTTAFØTTER

Olou vil ikke røpe for mye om hva han jobber med, arbeidet er under utvikling. I Ibsenhuset satser han på en black box-løsning med skulpturer og lydinstallasjoner. Han jobber med organiske former og har en idé om et jungeltema.

Oppdraget fra FN har den fjerde Genève-konvensjonen som et overordna tema (beskyttelse av sivile i krigstid), og Olou vil si noe om hvordan mennesker forsøker å flykte fra krig.

Publikum som har sett hans tidligere arbeider forbinder han kanskje med en samling på drøyt 200 terrakottaføtter, en kunstinstallasjon som kretser rundt migrasjonspørsmål.

LIKER SNIPETORP

Olou sier han elsker å bo i Ibsen-gården i Snipetorp. Så spørs det hvordan Skien tar i mot han, flirer kunstneren. Han gestikulerer med to store never og snakker om den første norske kunstneren han møtte, Marianne Heske, og at han hadde lest om både Edvard Munch og skandinavisk design innen han kom til Norge. Han har gjennomført en mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo, under ledelse av Ole Lislerud som han først traff i Afrika. Lislerud er selv født og oppvokst i Sør-Afrika.

Olou kan blant annet se tilbake på utstillinger i Afrika, Italia, Frankrike og Norge. Vest-Afrika er den største regionen i Afrika med 16 land, men bare fire av dem kan tilby kunstskoler, forteller han.

AFRIKANSK KUNST I SKIEN

Mange skapende afrikanere er dermed selvlærte, men en av de store forskjellene mellom dem og deres europeiske kolleger er kreativiteten afrikanerne ofte må oppvise i jakten på materialer. Det er ikke gitt at folk har råd til eller tilgang på typiske kunstnerfarger eller materialer. Selv har han blant annet funnet svart farge inni batterier, og prutet ned bildeler på et marked, deler som seinere ble benyttet i en installasjon. Nå lanserer han ideen om å vise vest-afrikansk kunst under sitt opphold i Skien.

INTEGRERTE HUNDER

Hva ellers inspirerer Olou til å skape kunst? Samfunnet han lever i, svarer han. Mennesker rundt han, miljøet, bøker og tv. Og hunder i Norge.

- De har til og med klær på hundene sine her!, utbryter han med store øyne.

- Det er helt fantastisk. Hunder er virkelig integrert i familielivet her, konstaterer han.

Man har hunder i Afrika også, men man forholder seg til dem på en litt annen måte. En workshop om nyromantikkens ideer ved Anders Svor museum i Hornindal i vår fikk Olou til å lage verket «Fere du?», der han kretset rundt liv og død-spørsmål med utgangspunkt i nettopp nordmenns hundeliv. Kan følelsene for en hund representere eller erstatte et menneske?

Nå har Olou, som har norsk arbeidstillatelse foreløpig fram til 2010, sjansen til å sette et kunstnerisk preg på Skien. I et utstillingsnotat fra FN karakteriseres han som en ledende skikkelse i The Pan African Art Movement, og som en av de mest kjente vest-afrikanske kunstnerne i sin generasjon.