I hele tre dager skal Jan Christensen sitte inne, uten særlig kontakt med omverdenen. Dermed får han god tid til å betrakte sitt eget kunstverk «Horror Vacui», som skal males på veggen før han frivillig settes bak lås og slå. Den latinske tittelen betyr «Frykten for det tomme rom», og tomt blir det i cella. Kunstneren får verken tilgang på klokke eller mobiltelefon, etter at kunstprosjektet åpner 4. november. Dersom han er heldig, får han en madrass å sove på.

- Det blir som en performance, sier 30-åringen. Han avsluttet nylig sitt ettårige kunstnerstipend fra Skien kommune, og er nå tilbake i Berlin. Stipendet på 150 000 kroner innebar losji i byen ut perioden. Oppholdet bak murene i nabobyen vil nok fortone seg mer som en straff, men kunstneren skal ikke bare sitte og se i veggen. Han får også besøk av skoleklasser fra Grenland, som han skal diskutere kunstprosjektet sitt med. Prosjektet er en del av byjubiléet, og kunstneren Fanny Sophie Gjestland fra Skien skal utsmykke en av de andre cellene.

- TRENGER AVVEKSLING

- For meg er dette en asketisk handling. Jeg trenger en avveksling, så det høres glimrende ut å ikke være tilgjengelig i noen dager. Likevel tror jeg det vil bli problematisk å være så avsondret fra omverden. Jeg håper publikum vil gjøre seg noen betraktninger om hvordan det føles, sier Christensen. Han har ikke hørt om andre kunstnere som har gjort det samme.

- Men jeg vet om en som bodde en periode i et tomt galleri. Det er interessant å se hva som skjer med kunst i de forskjellige offentlige rom.

Jan Christensen tror neppe kunstverket hans vil friste folk til å havne i det tomme rommet han selv skal sitte i.

BRUTAL KUNST

- Veggarbeidet er grovt laget, og ser ut som om det har blitt utsatt for vandalisme. Folk forventer ikke å se kunst i en fengselscelle, og jeg tror ingen vil nyte det som et kunstverk. Det ser jo ganske brutalt ut. Mange vet ikke hva tittelen betyr, og vil kanskje forbinde ordet «horror» med andre ting, som drap. Noen vil muligens få angst av å se på det, føle tomhet og meningsløshet og få en slags «bad trip», sier kunstneren. Han har utført arbeidet tidligere, og låner det av en tysk samler. Jan Christensen gjentar gjerne seg selv, og innrømmer glatt at det også denne gangen er stor fare for gjentagelse.

- Jeg lærer ikke så lett, ler han.