Det lå i luften allerede tidlig fredag ettermiddag i Bø. DumDum Boys begynte å rocke stedet flere timer før konserten, lenge før gutta selv var kommet til stedet.

Stikkordet er det gamle og smått glemte begrepet «dueslepp». Uttrykket ble gjerne brukt om en kveld folk våkner til liv, litt uventet eller utenfor den vante gang.

Det kan skje den første fredagen om våren hvor hormonene simpelthen ikke lenger orker å ligge i vinterdvale. Eller på en vanlig onsdag, lille-lørdag, hvis stemningen er den rette.

«VERDENSPRESSEN»

Sist fredag var en slik dag i Bø. Om ikke våren var satt inn for full musikk sånn rent værmessig, så sørget forventningene foran kveldens DumDum Boys-konsert for vårkåtheten. Stemningen var yr helt frem til – og lenge etter! – konserten.

Forventningene ble ikke mindre av at både Dagbladet og VG var på plass på Kroa i svært god tid. Vi snakker om turnestart for Norges beste rockeband.

VG Nett hadde til og med satt seg fore å anmelde konserten direkte på nettet låt for låt!

Det gjorde avisen, med kast som lå mellom fire og seks. Konserten under ett fikk en velfortjent femmer av VG – også!

På Kroas nettsider var det lagt ut egne regler og gode råd for konserten. Det var unntakstilstand på Kroa, ja, i hele Bø, på fredag.

RUNGENDE «JA»

Nå kan stemning og atmosfære rundt en konsert være så yr den bare vil for publikum hvis ikke bandet er like tent.

Med sin nye plate og pågående turne har DumDum Boys signalisert at de har mer å gi. At de fortsatt kan mer enn å turnere med et repertoar bestående av et dusin norske rock-klassikere. Mange band hadde nøyd seg med det.

Det er dette som er konsertens egentlige spenningsmoment: Klarer de å overbevise om at det nye kapitlet de skriver om seg selv er verdt å «lese»?

Svaret er et rungende «JA», og her er den viktigste årsaken. Hitsingelen «Enhjørning», som ble spilt som siste låt før bandet ble kalt inn igjen til ekstranumre, har allerede fått klassikerstatus og ligger og vaker like under «Splitter pine» og «Metallic Hvit». Publikum kan teksten og synger, nei, skriker, med fra første til siste linje.

Bandet vet utmerket godt at de må gi alt, selv om de ikke trenger det. Selvsagt starter det nærmere ordinært enn ekstraordinært. Og selvsagt var det noen hvileskjær underveis. Slik blir det når folk nærmer seg de førti.

Men når førtiåringer, både på scenen og blant publikum, blir sterkt nok sugd opp i musikken, når huggene fra hoftene til gitarist Kjartan Kristiansen antar forføreriske dimensjoner, ja, da glemmer de at de er nettopp det – førtiåringer.

Eller tretti-, femti-, seksti- og syttiåringer, for den saks skyld.

La meg fremheve en låt, «Slave». En melankolsk og dyster rysare som egentlig ikke har så mange av de klassiske DumDum-kjennetegnene.

Allikevel, når Prepple får med seg sitt «slavekor» på 500 blodfan (det var totalt 700 og fullt inne) på refrenget, så står håret rett ut på ryggen, selv på folk som ikke har hår akkurat der.

JA TIL NORSK

Du kan si det om DumDum Boys anno 2006 at de er et forbannet positivt band. Tenk det om et band som startet som sinna punkere, som har tekster som assosierer mer til helvete enn til himmelen og som har levd rock 'n' roll-livet etter boka.

Nå Prepple synger at «Jesus gikk på vannet, men at han er best til å ligge på sprit(!)», ja, så er det til å bli glad av. Glad fordi DumDum Boys på scenen er en oppturopplevelse av de sjeldne; glad fordi det gir solide doser liv til håpet om at norsk er et veldig sterkt språk å synge rock på.

Det går noen måneder før DumDum Boys gjester Telemark igjen. Det skjer på Wrightegaarden i Langesund 29. juli.

Vær der!