Det er tydelig at André Bjerke er en forfatter som mange barn har et forhold til.

Kanskje de ikke har festet seg ved dikterens navn, men hvilken rolle spiller vel det så lenge hans ord er kjent? Blant de fremmøtte var det i hvert fall flere som kunne hjelpe hans datter med å gjenfortelle dikt da hun trengte det som mest.

SOM PLOMMA I EGGET

At også publikum var tildelt plass oppe på scenen, gjorde seansen meget intim og åpnet for stor grad av spontanitet. Det var uhøytidelig og inkluderende fra start til slutt. Det er ikke vanskelig å se at Vilde Bjerke koser seg sammen med både barn og voksne.

Hun oser av entusiasme overfor farens dikterverk, og formidler det på en smittende måte. Barna trivdes, og levde seg raskt inn i familien Bjerkes fantasiunivers. Ved sin lekende væremåte evnet Vilde å få barna til å synge og fortelle uten blygsel eller sjenanse. Her hadde både små sangfugler og munnrappe fortellere det som plommen i et egg, og de voksne som var tilstede så ut til å kose seg med.

Andre Bjerke

Som en rød tråd gjennom forestillingen står historien om dikteren og farspersonen Andre Bjerke. Vilde åpner med å fortelle at faren har vært død i 20 år, og at han i disse årene har vært en engel oppe i himmelen.

Så forteller hun en sorgmunter historie fra den gang Andre var barn, om hvordan han skrev brev til Gud og ba om å få en katt og en bror. Brevet hev han ut vinduet, og trodde at englene ville ta det med opp til himmelen. I stedet var det slemme Rudolf som fikk tak i det, og begynte å mobbe ham.

Farens venn

Som femåring fikk faren en venn, dukken Pukk. Denne dukken har Vilde med seg, og utrolig nok kan den fortelle enda flere historier om Andre. Utover kvelden blir vi også kjent med Surprompen, som er Vildes egen dukke – i tillegg til Brymlemann som tilhørte Vildes søster, Tone. Alle dukkene har morsomme historier å fortelle, akkurat som Vilde selv.

Også farens bøker er med, og vi får høre litt om hvordan Andre Bjerke fant på sine morsomme rim og regler.

- Denne boka her, sier Vilde og holder opp «Fru Nitters Datter», skrev pappa til meg. Han har også skrevet om meg inni boka, blant annet diktet «Hva Vilde kan». Pappa pleide ofte å dikte om meg og søsknene mine, fortalte hun.

Ingen tryllekunstner

Det eneste barna ikke lot seg imponere noe særlig over var Vilde Bjerkes spede forsøk på å være tryllekunstner. At teatersalens lyspærer liksom skulle være et pæretre – det ville de ikke godta, selv om hun argumenterte aldri så mye.

Nora Helset Langangen fra Langangen hadde aldri hørt om Andre Bjerke før denne kvelden. Allikevel storkoste hun seg:

- Det morsomste var da hun sølte vann på gulvet, slo hun ivrig fast etter endt forestilling. Men jeg syns ikke hun var noe særlig til å trylle, innrømmet hun.