På scenen sto det 300 elever. I salen satt det dobbelt så mange. «En dans på roser?» kan også sees i kveld. For første gang viser danseskolen to forestillinger. Det skulle vel tyde på at danseskolen har en positiv utvikling.

To timer i strekk danset elevene fra Skien Ballett og Dansesenter for publikum. Da var det bra at variasjonen var stor, kostymene flotte og elevene flinke. Men på tross av det kunne det passet med en innlagt pause, slik at publikum fikk fordøye det de så. For scenen var full av spennende uttrykk.

Ballettskolen ble startet av Karen Laila Søyland i 1980, og januar for to år siden overtok Lene Olsen ansvaret. Begge sto bak den flotte koreografien i «En dans på roser?».

KONTRASTER

- Å lage denne forestillingen har vært en hard jobb, fortalte hun publikum, før Karen Laila Søyland overtok scenen.

- Det kryr av talenter på denne skole, forsikret hun, og ramset opp noe av det skolen har vært med på opp gjennom årene. Elevene har danset for og med kongelige, samarbeidet med Grenland Symfoniorkester og Den Norske Opera, og hatt besøk av gjester fra selveste Carte Blanche.

- De har inspirert elevene, fortalte Søyland, før vi fikk et tilbakeblikk i bilder, og jazzfunkelevene entret scenen, iført rødt skjørt og flosshatt med rose. Så ble det morderne dans etter tangoelektronika-toner fra Gotan Project. Elevene beveget seg synkront og dramatisk i knallrøde skjørt, under den tangoinspirerte dansen. Forestillingen var full av kontraster. En liten jente syntes jenta i første rekke gikk litt tregt, og ga henne like gjerne et lite dytt da de små jentene i «Eventyr i wienerskogen» entret scenen, akkompagnert av klassiske toner.

DANSENDE ENGLER

Danserne så ut som små engler, der de snurret seg rundt på scenen i hvitt. Også flamenco har tydeligvis inspirert koreografene. Iført rødt sigøynerskjørt og rose i håret, danset litt eldre elever etter heftige, sydlandske rytmer og lyden av kastanjetter.

Humor var det også plass til under gårsdagens show. Noen av de minste elevene var kledd ut som marsipankaker - så søte at de var til å spise opp. Og om ikke det skulle falle i smak: også funky rytmer og saggebukser fikk sin plass blant roser og hvite snøfnugg på scenen i Ibsenhuset.