Det var et godt oppmøte av folk i Ibsenhuset som tok vel imot de over femten sangerne - de fleste av dem i førpuberteten, men også noen eldre herrer plassert på bakerste rad er med og sørger for den vokale balansen.

Sølvguttene har hatt en travel desember med julekonserter i flere av de største byene. Turneen avsluttes i Oslo domkirke 24. desember.

FIKK BELØNNING

Konserten lørdag åpnet med en prosesjonshymne, som gikk over i «Laudate» av Nystedt. Sølvguttene hang med de, men om en var kritisk kunne en høre enkelte disharmoniske toner; det var først da Scarlattis «Exultate Deo» ble framført at det ble skikkelig liv i klangene, og korstemmene begynte å veksle. Kort tid etter fulgte «Julemotett» (Eyv. Alnæs) hvor korarrangementene virkelig ble brukt dynamisk. Ikke overraskende belønnet publikum koret med kveldens til da sterkeste applaus.

HALLELUJAH LØFTET

Første avdelingen ble kjørt uten akkompagnement, mens et klaver fulgte det meste av det som skjedde under den andre økta.

Før julesangene kom på rad og rekke, gikk kormedlemmene en kort tur av scenen og kom inn igjen syngende på en gregoriansk hymne fra 900-tallet med hvert sitt tente lys. Enkelt, men effektivt når en tenker på stemningen. Julesangene var blant andre «Deilig er den himmel blå», «Det kimer nu til julefest», «Det heve ei rose sprungen», «Glade jul» og «Jeg synger julekvad».

Händels «Hallelujah» løftet salen mot slutten av konserten, en solosanger med lys, lys røst uttrykte «Milde Jesus» før det ble klassisk allsang med «Deilig er jorden».

Sølvguttene kjenner i sannhet sin tid og sitt publikum.