- Vår historie er basert på virkelige hendelser, men hva som er sant og ikke er sant er opp til dere. Med dette avsluttes «Maren Gulliksdatter».
GOD BLANDING
I drøyt halvannen time får publikum være med tilbake til 1688 og datidens Slemdal, som i senere tid har byttet navn til Siljan.
Jeanne Bøe Larsen som spiller hovedrollen, har selv skrevet stykket, og har regien sammen med Anne Herlofsen. Det er lagt til enkelte nye elementer fra urfremføringen i 2000, og Bøe Larsen har fått med seg to profesjonelle skuespillere til de andre hovedrollene. Even Rasmussen og Mathias Calmeyer spiller henholdsvis Grev Ulrik Fredrik Gyldenløve og Tollei Nilssen, mannen til Maren Gulliksdatter.
Knut Buen er som i 2000 med som spellemann Per Tveten. De øvrige rollene fylles av lokale amatører fra Siljan revyteater, og halvparten av de totalt 30 aktørene er hentet fra skolene i Siljan.
EN SÅPEOPERA
Det er sjalusi og konflikter, kjerringsnakk og uvennskap, dobbeltspill og avsløring. Alt tilbake i 1688.
Når stykket starter kommer man midt oppe i konfliktene som herjer i Slemdal. Grev Gyldenløve kjøper opp gårdene i området en etter en, og folket i bygda er opprørt. Greven kommer til bygda og blir forelsket i Maren Gulliksdatter, kona til storbonden Tollei Nilssen.
Etter en krangel med Tollei Nilsen sverger greven hevn, og oppsøker ved flere anledninger Maren Gulliksdatter bak Tollei sin rygg. Han forteller henne at hun kan redde bygda dersom hun tilbringer litt tid sammen med ham.
Ved hjelp av bestikkelser og løgn ødelegger greven mye av det tidligere idylliske livet i bygda, og det hele ender med en dramatisk avslutning.
STEMNING
Etter en litt treg start tar det hele seg opp og man blir interessert i hva som skjer videre. De profesjonelle skuespillerne gjør jobben sin, og amatørene har det virkelig gøy.
Da TA var på plass under generalprøven torsdag kveld, satt de aller fleste replikkene. Kullgruven danner en fin ramme rundt skuespillet, og barna løper barbent rundt på gresset. Og de gjør en god jobb. Det er innlevelse og lek som preger barnas medvirkning i stykket, og det virker som om de har det gøy.
NATURLIG STEMNING
Bøe Larsen gjør en god jobb som Maren Gulliksdatter, og de kvinnelige amatørene viser kjerringsnakk på sitt beste under flere anledninger. De profesjonelle skuespillerne har tydeligvis inspirert amatørene og de viser et godt samspill.
Alt i alt må man si at stykket gir et godt inntrykk, man sitter ikke igjen og husker det som var dårlig. Enkelte ting kunne vært bedre, men selv om det står profesjonelle bak, må man også huske på amatørene som er med.
Det er omgivelsene som skaper den beste stemningen omkring stykket. Det at stykket spilles sent på kvelden, fører til at stemningen stiger i takt med at lyset forsvinner.
Da siste scene utspiller seg kommer lyskasterne som er satt opp virkelig til sin rett, og stemningen hadde på ingen måte blitt bedre hadde det blitt spilt på en scene.
Omtalen er skrevet på bakgrunn av generalprøven.