Kristne personer som støtter Israel begrunner det ofte religiøst. Israel er et tegn på at Bibelen går i oppfyllelse og så videre. Om en palestiner eller tusen blir tvangsflyttet eller utsatt for bomberegn, er dermed ikke det viktige. I et sånt landskap er modig av Kirkelig kulturverksted å gi ut ei plate med sanger innspilt i et truet palestinsk hjem i Øst-Jerusalem.

Fire palestinske stemmer er i full sving foran et publikum i huset til 90 år gamle Rafiq Al-Kurd og hennes familie. Flere av de som bor her har måtte flykte fra sine hus som følge av brutale nattlige raid av israelske settlere.

Sangene på albumet er dermed klagesanger. Akkompagnementet gjøres av norsk-amerikanske musikere. Blant sangerne er det blant andre Rim Banna som utmerker seg med en sår og lengselsfull stemme, som i arabisk tonetradisjon leder oss over et åpent lydbilde med mye perkusjon og enkelte andre instrumenter. Det er lett å identifisere seg med, ofre synger sin smerte, og musikalsk går tankene blant annet til norske folkemusikk. Noen av titlene taler for seg: «Flood of Tears», «A Time to Cry» og «Oh Land».

At musikk kan overstyre politikk, er det vel neppe noen som tror på. Men at det har en lindrende effekt, er det ikke tvil om. Og en skal ikke se bort fra at folk blir mer oppmerksom på situasjonen for palestinerne i Israel og de okkuperte områdene på grunn av utgivelsen. Men en blir også oppgitt hvor enkelt det er å vri seg unna sannheten. Hvis en slipper eksplosiver og lemlester, er det friheten som styrkes. Hvis en invaderer, er det selvforsvar. Det gjelder bare å ha makt til definere hva ordene betyr. Ingen tvil: «Det er en tid for å gråte».