Det tredje albumet til tegneseriebandet Gorillaz inneholder mye blanda godt for ørene. Selv om «Plastic Beach» er pepret med lekne påfunn og et aldri så lite vell av musikalske ideer som bukter i ulike retninger, fremstår det som en solid, helhetlig utgivelse.

Det fiktive bandet Gorillaz, samarbeidsprosjektet mellom Blur-vokalisten Damon Albarn og tegnserieskaperen Jamie Hewlett, har modnet. Den gjennomgående tematikken på plata er tilstanden til kloden vår. Sammen med en flokk gjesteartister høres det ut som om Albarn og Hewlett har hatt det seriøst moro på roterommet.

De har kanskje ikke dyrket fram noen umiddelbare radiohits, men her er likevel nok av gylne øyeblikk innenfor pop-, hip hop- og elektronikabåsene. Like naturlig som beats og synther har sin rettmessige plass her, fargelegges låtene av strykere og brass så vel som arabiske fløyter.

Lou Reed dukker opp på «Some Kind of Nature», Mos Def og Bobby Womack hygger seg med den distinkte «Stylo», mens Gruff Rhys og De La Soul er hyret inn på herlige «Superfast Jellyfish». På gjestelista finner vi også - blant andre - Snoop Dogg, Mick Jones og Little Dragon. Cd-en renner over av stemningsfull, filmatisk, morsom og ambisiøs popmusikk.