Det er nærmest umulig ikke å dra paralleller til de gamle heltene i Pearl Jam, Soundgarden og Alice In Chains når man hører Dead Confederates første oversjøiske utgivelse. For det er et seigt, desperat driv over kvintetten fra Athens, Georgia. Wrecking Ball representerer noe tungt, mørkt og dvelende som i sum skaper en småskummel atmosfære. Her er lett psykedelisk, industriell støy kontra bredpenslede melodiøse partier – der vokalist Hardy Morris får briljere med sin karakteristiske, rustne stemme. Singelen «The Rat» står fram som et godt eksempel. Det samme gjør «All The Angels». Men her er langt mer å ta av. For øvrig minner stemmen hans mer om Anthony Followills i Kings Of Leon, enn Eddie Vedder eller noen av de andre forfedrene fra Seattle på tidlig nittitall. Dette er grønsj anno 2010. Ikke direkte banebrytende, men gutta gjør det likevel på sin måte. Og det gjør de inn i hampen bra, med lag på lag med lyd. Det er mektig, og som lytter blir man dratt inn i deres rå univers – og får lyst til å bli værende. Lenge.

Høydepunkter: «The Rat», «All The Angels»