Med Falling Down A Mountain er Tindersticks oppe i sitt åttende album. Nok en gang umiskjennelig fra engelskmennene, med den croonende Stuart Staples som markant veiviser. Hans barytonrøst brer seg som en varm dyne over deg, i det ti låter flørter med øregangene dine. Det er vakkert, mørkt og melankolsk – og til tider fenomenalt svingende. Hør bare hvordan «Harmony Around My Table» tar tak og drar i deg. Ti låter som naturligvis får tankene til å gli i retning av Nick Cave, men også til en Jarvis Cocker på sitt mest eksentriske. Sper man på med en dæsj Jaques Brel/Scott Walker i instrumenteringen er man på vei til å få et greit innblikk av hva albumet handler om. I bunn og grunn typisk Tindersticks. Dette er musikk som berører, ikke alt i like stor grad, men likevel kan gjengen slå seg på brystet av å ha skapt nok et helhetlig album. Når musikken kommer fra denne kanten vet man stort sett hva man får. Og det er bra saker!

Høydepunkter: «Harmony Around My Table», «She Rode Me Down», «Factory Girls»