Plata er en godtebutikk av fengende låter. «Kjøter» har fått hitstatus, men det er flere godbiter. «Dødvinkel» er mye sikrere produsert og mer uttrykksfullt arrangert enn tidligere utgivelser. Det merkes. Melodiene sitter som støpt i betong og grumserocken er ryddet. Trist for noen hardcore-fans, men bedre for alle oss andre. Det er lov å utvikle seg. Det eneste jeg ikke klarer å bli helt fortrolig med er trøndere som synger på kav østlandsk. Men det er tross alt bedre enn myriaden av norske håpefulle med ungdomsskoleengelsk. Tekstene handler mye om urban nedstemthet og inviterer ikke akkurat til uhemmet allsang, Det er grått vær, triste bygårder og forblåste gater. Det er helt greit. Det er hybelrock. Det fenger, bråker og det er på norsk. Kan ikke huske sist jeg så flittig spilte en norsk utgivelse, og jeg føler meg litt egoistisk når jeg triller terning. Heisann, den landet på en sekser, gitt! n n morten tefre kultur@ta.no