Det er ei etterlengta plate for mange, dette. «Heim te mor» skal følge opp en av de virkelig store braksuksessene i norsk musikk. Og jammen er det en glede å kunne si at vinjemannen innfrir forventningene.

Med busserull og stråhatt tar Odd bare et skritt til sida for sin sixpence- og vestkledte «Luring» og fortsetter stødig i et folkrocklandskap fylt av mandoliner, trøorgel, tuba, banjo, trommer, bøtter og spann. Her er hardingfele og flatfele like sentralt som trekkspill, munnspill og lapsteel.

Får du inntrykk av at «Heim te mor» er ei rik, musikalsk plate, er det helt riktig. Lydbildet er velprodusert, fyldig og - ganske enkelt medrivende. Koret av kvinner, menn og barn bidrar også til den sprudlende følelsen på for eksempel «Frøken Franzen», som har tekst av Stein Versto, og på «Singeling».

Versto leverer også den mer alvorstemte, flotte «Det som varer». Ellers er det Odd sjøl som lager tekster og melodi til alle låtene - inkludert et enkelt akkompagnement til Ragnar Hovlands «Vårsong», med Steinar Ofsdal på fløyte.

Tematisk er de elleve låtene på «Heim te mor» fulle av hverdagsliv, som i «Femten songar på ei gong», av undring, livsglede og kjærlighet, som i «Dagane» - alt i et velfungerende spenn mellom tralala og melankoli.

Du kommer til å like denne plata.