A-ha-medlemmet kjører fullt og helt sitt eget løp når han i en alder av 41 år leverer sin solodebut. Det er blitt en dempet og stemningsfull plate som ligger et lite stykke unna gata som a-ha har gjort seg bemerket i. Stemmemessig ligger Magne Furholmen også noen mil unna Morten Harket, men han klarer seg ganske greit i studio med sin i utgangspunktet beskjedne vokalkapasitet. Han får stemmen til å kle sangene, og mange av sangene vokser litt etter litt i all sin skjøre og skakke melankoli. Furuholmen trakterer gjerne flere instrumenter selv, og ofte bukter han seg gjennom lydlandskapet med strykekvartetten The Love Sponge Strings som vemodig akkopagnement. Ed Harcourt bidrar ved pianoet på «A Friend Like Me», mens Nils Petter Molværs trompet dukker opp på det vakre åpningskuttet «Obsolete». Furuholmen har også samarbeidet med medlemmer av Coldplay, og solodebuten vitner om at herrene føler seg en anelse i slekt med hverandre. Furholmen kommer alt i alt bra ut av det med sin velfunderte popmusikk, selv om ikke alt materialet på solodebuten griper riktig tak i lytterens interesse. I alle fall ikke umiddelbart.