Økonomer bekymrer seg for katastrofens virkninger på sikt.

En talskvinne for FNs kontor for koordinering av nødhjelp (UNOCHA) opplyser at Chile ønsker hjelp fra omverdenen. Mange land og organisasjoner har tilbudt hjelp, men de er blitt bedt om å vente med å sende utstyr og nødhjelp til chilenske myndigheter har fått oversikt over hva de trenger.

– Regjeringen i Chile har bedt om internasjonal assistanse. Den har også oversendt en liste med prioriteringer, sier UNOCHAs talskvinne Elisabeth Byrs.

Myndighetene forsøkte mandag å få kontroll over de ødelagte områdene etter lørdagens jordskjelv og den påfølgende tsunamien. 10.000 soldater er sendt inn for å forsøke å få slutt på plyndring og lovløshet.

– Jeg råder kriminelle til ikke å provosere de militære styrkene. Vår respons blir tøff, men innenfor lovens rammer, advarte Guillermo Ramírez, militærkommandant i Maule–regionen.

Mange bryter portforbudet og plyndrer av ren desperasjon etter at de har mistet alt de eier.

– Det er til barna mine. Det er eneste måten å skaffe dem noe å spise på, roper en mann idet han river ned metallskoddene i en butikk.

Gymsal ble likhus

Ødeleggelsene i mange mindre kystbyer som ble rammet av tsunamien etter skjelvet, er enorme. I fiskelandsbyen Constitucin, der 350 mennesker er meldt omkommet, er en gymsal gjort om til likhus for å kunne håndtere alle de døde.

I Concepcin, den av de større byene som ble hardest rammet av selve skjelvet, fortsatte letingen etter overlevende mandag.

Redningsarbeiderne lette mandag etter tre mennesker de mener er i live i ruinene av en 15 etasjer høy boligblokk som veltet på siden. Søndag ble det funnet åtte døde i bygningen, og flere titalls mennesker er savnet.

Tallet på døde sto mandag på 723, men ventes å stige når redningsarbeidere når fram til områder som har vært avskåret fra omverdenen.

Den norske ambassadøren Martin T. Bjørndal forteller til NTB at ambassaden har greid å kontakte rundt to tredeler av de norske de har på sine lister, og at alle har sluppet uskadd unna skjelvet.

Ødelagte telefonforbindelser er én grunn til at det ikke har vært mulig å få kontakt med alle. Men det er frivillig å melde seg hos ambassaden, og det kan være mange turister og norskchilenere som ikke har registrert seg.

En norsk familie som skulle være skadd, er i god behold og trenger ikke legehjelp, opplyser kommunikasjonsrådgiver Marte Kopstad i UD til NTB mandag ettermiddag.

Ryster økonomien

Mens sjokkerte og sørgende innbyggere forsøker å håndtere situasjonen som best de kan, er økonomer i full sving med å vurdere virkningene av katastrofen på sikt.

Jordskjelvet kan i seg selv komme til å koste landet opptil 30 milliarder dollar (177 milliarder kroner), ifølge risikorådgivningsselskapet Eqecat. Beløpet tilsvarer 15 prosent av Chiles bruttonasjonalprodukt (BNP).

Chile er imidlertid det latinamerikanske landet som står best rustet, både når det gjelder økonomi og styresett, til å håndtere en slik katastrofe. Det forholdsvis gode økonomiske utgangspunktet vil gjøre ting lettere når sykehus, skoler og veier skal bygges opp igjen.

Et lyspunkt er det at skjelvet ikke fikk noen betydning for kobberproduksjonen. Driften ved El Teniente-gruva i Rancagua ble gjenopptatt allerede søndag morgen. Chile er verdens største kobberprodusent og står for 34 prosent av produksjonen på verdensbasis.

Ut av resesjon

Før skjelvet inntraff, var det ventet at Chiles økonomi ville vokse med 5,5 prosent i 2010, etter å ha krympet med 1,9 prosent i fjor. Men skjelvet vil bremse gjenreisingen etter resesjonen.

Det vil gi landets påtroppende president Sebastián Piera ekstra utfordringer. Han skal lede landets første høyreorienterte regjering på 20 år og har lovet å styrke den økonomiske veksten.

– Jordskjelvet vil skape alvorlige problemer i noen uker, sier Goldman Sachs–økonom Alberto Ramos, som tror BNP vil lide gjennom hele første halvår. Sentralbanken vil holde renten lav for å bidra til flyt i økonomien, tror han.(ANB–NTB)