...
I SARAJEVO: Verona og resten av familien ble deportert til Bosnia i forrige uke. Foto: INGE FJELDDALEN

Derfor tok tvangsreturen åtte år

I 2003 fikk de avslag på asylsøknaden. Vel åtte år og to barn senere ble de kastet ut.

Publisert 28.03.2012 kl 16:36 Oppdatert 28.03.2012 kl 18:23

Tips en venn på e-post:


Verona-saken

  • Februar 2003: Samboerparet Ana Kvavic og Damir Delic kommer til Norge og søker asyl.
  • September 2003: Verona blir født.
  • November 2003: UDI vender tommelen ned. Paret påklager avgjørelsen.
  • Februar 2005: UNE avviser klagen.
  • August 2006: Departementet instruerer UDI og UNE om å stille asylbarnsaker i bero.
  • September 2006: Familien fremmer omgjøringsbegjæring.
  • September 2007: UNE avviser omgjøringsbegjæring.
  • Februar 2010: Familien fremmer ny omgjøringsbegjæring.
  • Desember 2010: UNE tar ikke omgjøringsbegjæring til følge.
  • Desember 2010: UNE tar ikke omgjøringsbegjæring til følge.
  • Januar 2011: Familien tar ut stevning mot staten ved UNE.
  • Januar 2011: Familien tar ut stevning mot staten ved UNE.
  • Mai 2011: Oslo tingrett avsier dom og frifinner staten. Dommen ankes til lagmannsretten.
  • Februar 2012: Verona får en søster, Aurora.
  • Mars 2012: Borgarting lagmannsrett avsier dom og frifinner staten.
  • Fredag 23. mars: Familien kastes ut av landet og sendes til Bosnia-Hercegovina.
  • Mandag 26. mars: Dommen ankes til Høyesterett.

Saken om asylbarna med lang botid i Norge har satt regjeringen under press. Signalene fra flere av Arbeiderpartiets fylkesårsmøter sist helg er både at barnas behov må vektlegges sterkere og at saksbehandlingen må bli mer effektiv.

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet sier effektivisering av saksbehandlingen har høy prioritet.

Nettavisen har sett nærmere på saksgangen i Verona-saken, der familien bosatt på Rjukan første gang fikk avslag for litt over åtte år siden og sist fredag ble kastet ut av landet.

LES OGSÅ: - Jeg savner vennene mine

Ni år og flere avslag

Etter ni år i Norge og fire avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), ble Ana Kvavic og Damir Delic og barna Verona (8 år) og Aurora (1 måned) sendt ut av landet til Bosnia-Hercegovina - mot sin vilje. Familien har forsøkt alle ankemuligheter, og også tatt rettslige skritt, i håp om å få bli i Norge.

- Familien har utelukkende benyttet seg av sine lovmessige adgang til å anke og bringe sin sak inn for rettsapparatet, sier familiens advokat Håkon Bodahl-Johansen til Nettavisen.

Mandag gjorde han det klart at familien vil bringe dommen fra Borgarting lagmannsrett - der familiens anke ble forkastet - inn for Høyesterett.

- Myndighetenes ansvar

Bodahl-Johansen sier det først og fremst er norske myndigheter som må ta ansvaret for at saken har trukket ut i langdrag og at eldstedatteren Verona i mellomtiden har fått en sterk tilknytning til hjemstedet og vennene på Rjukan.

- Man kan selvsagt diskutere foreldrenes ansvar, men de har ikke sett det som en mulighet å dra tilbake. Myndighetene har kunnet tvangsreturnere dem tidligere, men gjorde det først nå, sier advokaten.

Får vanligvis tre ukers frist

I Justisdepartementet bekrefter Lønseth at tvangsretur i utgangspunktet kan skje når utreisefristen går ut, som vanligvis er tre uker etter vedtak. Ankes vedtaket til UNE, har man i utgangspunktet lovlig opphold til ankesaken er avgjort. Familien Kvavic/Delic fikk i 2003 utreisefrist til 2. desember. Men vedtaket fra UDI ble påklaget. Det første vedtaket i klagesaken ble gjort 1. februar 2005. Da ble klagen avvist. Familien fikk da beskjed om at de pliktet å forlate landet og at politiet kunne tvangsreturnere dem.

- Hvorfor tvangsreturen ikke har skjedd tidligere, må du spørre Politiets utlendingsenhet om, sier Lønseth til Nettavisen.

Men i 2006 kom daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen inn i bildet og stilte Verona-saken og andre asylbarnsaker i bero. Dermed ble utkastelsen lagt på is.

Lønseth understreker overfor Nettavisen at det ikke er noe galt i å søke asyl. Han poengterer også at asylsøkere må kunne benytte seg av de anke- og klagemuligheter som rettsstaten gir dem.

Anker til Høyesterett

Advokat Håkon Bodahl-Johansen sier spørsmålet Høyesterett nå må ta stilling til i Verona-saken er om det er tatt tilstrekkelig hensyn til åtteåringen og om det er Barnekonvensjonen eller norsk flyktningepolitikk som har veid tyngst når først tingretten og senere lagmannsretten har vurdert saken. Verona er født i Norge, snakker norsk, har vokst opp på Rjukan og gått på skole der.

- Norge er forpliktet av Barnekonvensjonen og er nødt til å ta hensyn til Veronas tilknytning til riket etter så lang botid, sier Bodahl-Johansen.

- At det har gått så mange år, skyldes jo dels at norske myndigheter ikke har foretatt seg noe før nå, sier han. Advokaten viser til instruksen fra departementet i 2006 overfor UDI og UNE om å legge flere av sakene som involverte asylbarn på is.

Staten fikk medhold

12. mars i år falt det dom i Borgarting lagmannsrett i saken mellom familien Kvavic/Delic og staten ved Utlendingsnemnda. Her avviste lagmannsretten ankesaken fra Oslo tingrett, og staten fikk medhold i at det var riktig å avvise samboerparets asylsøknad i 2005 og avvise omgjøringsbegjæringen to år senere. Dommen i lagmannsretten var foreløpig siste runde for samboerparet i forsøket på å få bli i Norge.

Fylkeslag legger press på Jens

Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg har støtte fra åtte fylkeslag til fortsatt tvangsutsendelse av barn. Sju fylkeslag ber regjeringen i større grad vektlegge barnas hensyn eller ber om at utsendelse av asylbarn må vente. Det viser en opptelling Dagbladet har foretatt.

Et av fylkeslagene som legger press på Ap sentralt er Telemark. I en uttalelse fra årsmøtet heter det blant annet:

«Telemark Arbeiderparti ønsker ikke en situasjon hvor mennesker, særskilt barn, får satt livet sitt på vent i flere år. Vi mener det trengs et eget spor i saksbehandlingen for barnefamilier, slik at behandlingen av deres søknader går så effektivt som mulig uten at det går på bekostning av rettssikkerheten.»

Kom til Norge i 2003

Ana Kvavic og Damir Delic kom til Norge i februar 2003 og søkte asyl, men ni måneder senere ble asylsøknaden avslått. Da hadde paret fått datteren Verona, født 17. september.

I årene som følger benytter samboerparet seg av alle anke- og klagemuligheter, og tida gikk.

I 2006 sørget norske myndigheter som nevnt selv for en utsettelse av saken ved at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap) instruerte UDI og UNE om å stille et antall asylbarnsaker i bero. Etter nye omgjøringsbegjæringer i 2006 og 2010, tok samboerparet til slutt ut stevning mot staten ved Utlendingsnemnda. Oslo tingrett frifant UNE i mai 2010, og lagmannsretten kom altså til samme konklusjon 12. mars i år.

Nå er dommen anket til Høyesterett, og dermed er siste ord ikke sagt. Men sist uke ble samboerparet og barna hentet av Politiets utlendingsenhet hjemme på Rjukan og satt på flyet til Bosnia-Hercegovina.

Advokat Håkon Bodahl-Johansen sier det sentrale spørsmålet i anken er myndighetenes vurdering av Barnekonvensjonen artikkel 3.

- Krenker hensynet til barnets behov

- Vi mener utkastelsen krenker hensynet til barnets behov, som ifølge Barnekonvensjonen skal tillegges vekt, sier han.

Han forutsetter at domstolen prøver om hensynet har hatt den vekt det skal ha i vurderingen.

- Slik vektingen har vært i denne saken, har hensynet til Verona blitt tillagt altfor liten vekt opp mot andre hensyn, som innvandringspolitiske hensyn, mener Bodahl-Johansen.

Han understreker at familien har benyttet seg av sin lovmessige rett til å anke og påklage vedtakene og at den samlede tiden de ulovlig har vært i Norge dreier seg om fire år og ti måneder.

Det endelige vedtaket kom i februar 2005, før saken ble stilt i bero i september 2006.

Vil ha eget utredningsløp

Finn-Arild Bystrøm, Ap-leder i Veronas egen hjemkommune Tinn, har argumentert for at familien bør få opphold på grunn av jentas sterke tilknytning til Norge. Han har kalt utvisningen hjerterå politikk og gått i rette med ledelsen i sitt eget parti. Bystrøm mener regjeringen både må ta større hensyn til barns behov i slike saker og i tillegg få ned saksbehandlingstiden.

- Kanskje er det lurt å ha et eget utredningsløp for barnefamilier, slik at de mye tidligere får avgjort om de har rett til å være her eller ikke. Når det tar så lang tid, er det åpenbart at det er et forbedringspotensial, sier han og understreker at en slik effektivisering av saksbehandlingen ikke må svekke rettssikkerheten.

Det som bekymrer Bystrøm mest er likevel at innvandringspolitiske hensyn tillegges større vekt enn hensynet til barns behov og barnekonvensjonen i Verona-saken. Det går klart fram av domspremissene fra lagmannsretten.

- Jeg rynker på nesa av denne sammenblandingen av jus og politikk, sier han.

På forsiden nå


KLARTE LANDINGEN: På tross av betydelige skader på flykroppen og halepartiet, klarte den erfarne piloten å lande det selvbygde småflyet forholdsvis kontrollert på Skien lufthavn. Flyet er basert på tegninger fra Evans Aircraft, men piloten hadde gjort enkelte endringer under byggingen. Blant annet hadde han laget en egen løsning for få innebygget cockpit med dører.

Småfly mistet dør under testflyging

SKIEN: Døra var ikke skikkelig lukket, mener Statens havarikommisjon for transport.

Tatt med amfetamin og stjålet sovepose

PORSGRUNN: En 29 år gammel grenlandsmann ble dømt for besittelse av narkotika, samt tyveri.

...

Vogntog har veltet

BAMBLE: Ingen personer kom til skade da et vogntog veltet på Herreveien, mandag morgen.