Å flytte penger er mer slitsomt enn man skulle tro. Disponent Emil Aubert (80) har gjort det i femti år og han planlegger fortsatt for evigheten selv om bingen er full.
Slik profeten ledet israelittene ut av trelldommens Egypt til det forgjettede land som flommet av melk og honning, slik ledet disponent Emil Aubert sin kone, to barn og ganske mange aksjonærer fra Telemark å ligge i ruin til å fremstå som de rene gullkalver. I tidens fylde har han kjøpt og solgt så mange aksjer at han tidvis kan gå litt i surr, sånn sett et under at Aubert mellom handlene kunne stille til intervju på to dagers varsel. Og her, på et bortgjemt kontor bare et steinkast fra elendigheten Union sitter han forskanset med tekst - TV, I - Phone og et galleri av familiebilder.
- Du Edvardsen, jeg tar kaffen svart i dag. Kontorsjef og ungfole Svein Thore Edvardsen (65) er sannsynligvis ukjent i det brede lag av folket men her på hovedkontoret er han hjemme. Riktignok har han ikke en eneste aksje, utbytte mottar han aldri men lønna til Edvardsen er god - sannsynligvis på nivå med hva disponenten tjener i løpet av Ni - timen i NRK radio på en grei børsdag. I virkeligheten har kontorsjefen fulgt disponenten i tykt og tynt fra lenge før Oslo Børs våknet til liv. Nå har kontorsjefen fått sin egen sønn Tom inn i Holta - administrasjonen og trolig er det bare et spørsmål om ganske mange år før disponentens sønn Georg Emil overtar forvaltningen av familieformuen med Edvardsen junior som oppasser. Det blir nok i de to familiene.
- Jeg orker ikke være bekymret for hva som skjer når jeg dør, forklarer Aubert. Formuesforvalteren er den siste riking i Telemark. Han er over dem alle. De som bakser med fotballtribuner, kjøper slott og Ferrari, driver mekanisk virksomhet og krangler med minoritetsaksjonærer eller flykter til Sveits for å slippe formuesskatt. Emil Aubert står solid plantet med begge beina på Oslo Børs og orker ikke tanken på å eie egen bedrift. Han lar andre gjøre jobben for seg.
KAN GJENREISE AFRIKA
Disponenten har ikke noe entydig svar på om penger gir lykke. Kontorsjef Edvardsen har regnet seg frem til at Holta formuen, kontrollert av familien Aubert midt i denne uken var på to milliarder kroner. Og fra 1960 frem til og med 2009 har familieselskapene utbetalt nøyaktig 996 millioner kroner i utbytte til aksjonærene.
På et vis drives ikke Emil Aubert av endre lyster enn å tjene penger selv om han erkjenner at lykkenivået er likt med 500 millioner kroner eller en milliard kroner i formue. Det synes som han har større omsorg for norsk shipping, Brekke Museum og ettermælet til kunstmaler Eilif Pettersen fra Christiania (1852 - 1928) enn barna i Afrika, Redningsselskapet og Porsgrunn Pike- og guttekorps. For disponenten som alene kunne gjenreise et mellomstort afrikansk land med egne penger skjenket i 2009 via «Sonja og Emil Auberts legat» 334 kroner til barnearbeid i Uganda. Sjømannskirken ble donert 365 kroner, Norges Blindeforbund fikk 695 kroner og Kreftforeningen 500 kroner. Om Porsgrunn Pike- og guttekorps, som fikk 150 kroner fra legatet året før kommer og spiller litt hornmusikk utenfor hovedkvarteret er nok heller tvilsomt. Det er her kontorsjefen kommer til unnsetning.
- Disse bidragene er egentlig bare et svar på noen julekort med forespørsel om bidrag.
- Nettopp, i stemmer disponenten.
KJØPTE BØKER
Takknemligheten er nok større hos styrtrike skipsreder Jacob Stolt - Nielsen. Disponent Aubert røsket i fjor opp 19 920 kroner fra legatet og kjøpte like godt 60 eksemplarer av biografien om skipsrederen for utdeling blant venner. Så er da også Emil Aubert hederlig omtalt i boken. " Emil Aubert var kjent som en solid og seriøs medarbeider. Hans uttalelser og anførsler ble tatt alvorlig. Gjennom sin litt tørre og korrekte væremåte ble han en motsats til Jacob som var impulsiv og handlekraftig».
Det er slikt som skaper et godt ettermæle.
Hvorvidt etterkommerne av kunstmaler Eilif Pettersen er glade for de femti tusen kronene som ble gitt av legatet vites ikke.
HAR SANS FOR BUFFET
Det som kanskje vil overraske noen er at disponent Aubert synes det er flott med folk som Bill Gates og investoren Warren Buffet som gir bort nesten hele sine enorme formuer til veldedige formål og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Det er en tanke som brer om seg i det amerikanske samfunnet.
- Jeg synes det er fine greier og har sans for ideen med den reservasjon at skattene i USA er langt lavere enn i Norge. Se på formuesskatten. Det er en uting, mener Aubert. Han synes det meste med kapitalismen er bra, tror på grådighet som positiv drivkraft hvis den utøves fornuftig og aksepterer skatt på utbytte.
PENGENE YNGLER
I mangt og meget er det Emil Aubert som holder familieformuen samlet så sånn sett går på ingen måte hans liv upåaktet hen. Om han noen gang skulle abdisere blir han sannsynligvis åttende far i huset. Betryggende for sønnen Georg Emil som kanskje starter med to milliarder i bagasjen.
Selv kom faderen nesten tomhendt til livet med 25 millioner kroner i håndbagasje og han har fått pengene til å yngle som lemen på fjellet i et godt år. Hemmeligheten bak suksessen er nese for de gode investeringer, som på 1970 - tallet da han og onkelen Thoralf Holta - omtalt som gammer`n av disponenten -forsto at de måtte ut av tankfart og inn i energisektoren. De sopte inn Hafslund - aksjer for 30 millioner kroner. For onkel Thoralf og nevøen hadde funnet frem kalkulatorene og kommet til at det lå enorme verdier i energisektoren. Senere ble Hafslund fusjonert inn i andre selskaper og i dag er de samme aksjene endt opp i General Electric som på et tidspunkt var verdt 450 millioner kroner. Gevinster er hentet og noe ligger som latent tap.
- Den langsiktige investor bør kjøpe aksjer i gjeldfrie selskaper hvor utbyttet er opptjent før påske. Hydro, Statoil og Telenor er blant mine favoritter. sier Aubert. Kontorsjef Edvardsen er hjertens enig og sier disponentens operasjoner i aksjemarkedet er blitt et sant eventyr.
- Han har vært en fantastisk god arbeidsgiver, spesielt når han får det som han vil. Og det skal gammer`n Aubert ha - om vi får bruke hans eget uttrykk om sin egen onkel - han er vennligheten selv, en ordkunstner av de sjeldne og usedvanlig sprek for alderen.
- Formen er egentlig ganske grei.
LEVER I HISTORIEN
Disponent Emil Aubert begynte i unge år med å slenge gatelangs i New York på jakt etter jobb. Etter å ha vært trainee sammen med Jacob Stolt Nielsen hos en tankmegler rykket han i gradene og ble både kontorsjef og personal-ansvarlig i Stolt Nielsen Chartering Inc.
- Med en lønn på 500 dollar måneden var jeg kontorets best betalte, minnes Aubert. De gode betingelsene kom etter inntak av noen ekstra glass Dry Martini på en fasjonabel restaurant i verdensbyen.
Enhver samtale med milliardær Aubert vil ta utgangspunkt i historien. Spør du om elendigheten Norske Skog så regn med en lengre orientering om papirmaskinene ved Union. Lett å utlede at disponenten drar fortiden med seg.
- Jeg kom fra et godt og respektabelt borgerlig hjem. Min familie lever enkelt og fritidssyslene med å plukke blåbær og hogge ved deler jeg med avdøde Håkon Lie.
Kjøpet av en nydelig fransk havseiler for noen år siden endte opp i en motorbåt for som han sier. Når du nærmer deg 80 år er det ikke like greit å sitte til rors med bølger som slår over dekk.
IKKE TIL MARRAKESH
Utenfor vinduene går trafikken over Klosterfossbrua og inne på kontoret er disponenten bekymret for verdiskapningen i USA og Europa. Det er mye dritt og grums i farvannet, nasjonene er forgjeldet og sentralbanken i USA lar seddelpressa gå for å betjene forpliktelsene. Det er ikke bra og i en slik situasjon skal man være forsiktig og sikre verdiene.
- Safety first. Safety first, understreker Aubert. Han som har sølt bort noen hundre millioner kroner på Norske Skog men som riktignok ikke vil feire noen familiebegivenhet i Marrakesh. Det synes videre helt avklart at han ikke kjøper en eneste aksje i Grenland Group selv om kontantbeholdningen i Holta - dynastiet dags dato er på 100 millioner kroner.
- Jeg er grunnleggende lat og elsker ligge på sofaen. Disponenten uttaler det siste med merkbar og presis stemme. Det er da han trekker opp I - phonen. Totalindeksen på Oslo Børs er steget med 0,4 prosent siden morgenen og disponenten sammen med de andre aksjonærene er sannsynligvis blitt sånn cirka ti millioner kroner rikere.
- Det synes å bli en fin dag, sier Aubert. En fin dag, ekkoer Edvardsen.
Familieverdiene fordelt på selskaper
Herdebred .......................700 millioner kroner
Havlide.............................400 millioner kroner
Aubert Invest....................275 millioner kroner
Realinvest..........................225 millioner kroner
Holta & Co........................200 millioner kroner
Andre............................... 150 millioner kroner
SUM 1950 millioner kroner
Selskapene er tungt investert i en rekke selskaper på Oslo Børs. Hovedtyngden av plasseringene er gjort i tunge og solide selskaper som er krydret med en rekke mindre børsnoterte selskaper.