Advent : Ifølge den lutherske og den romerskkatolske kirke er advent de fire siste ukene før jul. Advent er en forberedelsestid for Jesu komme, og markeres i den katolske kirke med bot og faste.

Bad: Julebadet var en viktig renselsesprosess i det gamle bondesamfunnet. Man gjorde det ikke for vederkvægelsens skyld", men for å forberede seg til julefesten med en viss høytidelig renselse. Det mest vanlige var at mannen på gården badet først, så kona og ungene og til slutt tjenestefolkene.

Crosby, Bing: Amerikansk sanger og skuespiller. Udødeliggjorde sangen "White Christmas" fra filmen ved samme navn. Fram til 1977 var platen verdens mest solgte.

Du grønne, glitrende tre : Kjent og kjær julesang. Den er skrevet av Johan Krohn og tonesatt av Edvard Grieg.

Engler: Ordet kommer fra det greske "angelos" som betyr budbringer. Romeren Dionysos Areopagita innførte et englehierarki, delt inn i ni forskjellige ordener.

Forgylling: Forgylte valnøtter er en tradisjonell julepynt mange steder i landet. Fest en mørk tråd rundt valnøttene og lag en hempe før du forgyller dem med gullspray eller maling.

Gaver: Julegavene oppsto antakelig hos romerne, hvor overklassen ga sine tjenere gaver for vel utført arbeid.

Hellig tre kongers dag: Opprinnelig feiret til minne om de tre vise menn fra Østerland. Dagen feires 6. januar og kalles også Trettende dag jul.

Ingemann: Danske Bernhard Severin Ingemann (1789-1862) er kanskje mest kjent for salmen «Deilig er jorden».

Julenek: De første skriftlige opplysninger om juleneket finner vi i Norges Naturlige Historie (1753) av Erik Pontoppidan. Den gang hang man opp utresket nek for fuglene. Man skulle heise det ved middagstider, og kom småfuglene straks, ga det varsel om et godt kornår.

Kirkeklokker: Klokkestøping er et håndverk som er minst tre tusen år gammelt. Norges eldste kirkeklokke henger i Granvin kirke i Hardanger.

Lucia : 13. desember, minnedag for den romerske jomfruen fra Syrakus som led martyrdøden i år 303 for å ha satt seg opp mot keiserens lover. Navnet Lucia betyr lysende på latinsk.

Misteltein: Mest kjent for å være planten som drepte guden Balder. I middelalderen ble den brukt i juledekorasjoner, og under mistelteinen var det tillatt for kjærester å kysse hverandre.

Nissen: Den norske nissen var en liten dverglignende fyr av underjordisk opprinnelse som voktet gården året rundt. Glemte man å sette ut grøt til ham julekvelden, kunne det gå riktig ille. Dagens julenisse er en etterfølger av St. Nicolaus, den hellige biskopen fra Myra i Lilleasia.

Oppskoka : Lille julaften kokte bonden opp det nye ølet, og tappet brygget over på nye fat for å unngå bunnfall. Først fikk alle i huset smake, og deretter kom turen til naboene.

Post : Skikken med julekort kom til Norge på slutten av 1800-tallet, men ble først vanlig etter århundreskiftet. Mens religiøse motiver er vanlig i andre land, har nisser og fugler vært det mest populære hos oss.

Quirinius : Ifølge Lukasevangeliet var Quirinius landshøvding i Syria på den tiden Jesus ble født.

Ribbe: Ingen slår grisen i popularitet når det gjelder julemat. Sprø svor: Sett ribben høyt i ovnen etter å ha dampet den nederst under aluminiumsfolie i 30 minutter; og under grillen et øyeblikk når den er ferdigstekt.

Stue: Julestue er et begrep som i dag er nesten ukjent. Å sitte julestue, innebar at mannfolk julenatten satt sammen i et mørkt rom, og etter noen besvergelser ville man se kjæresten komme. På bordet sto tre skåler, med øl, melk og vann. Tok kjæresten ølskå len ville det bli et godt ekteskap, vann betydde fattigdom.

Tre: Juletre har i løpet av hundre år erobret plassen som julens fremste symbolbærer. Det første blir omtalt i anonyme opptegnelser fra Tyskland i 1605.

Uro: Den første "uroen" her i landet var en stor hengekrone av halm, som hang fra stuetaket i en tråd og var i stadig bevegelse på grunn av lufttrekket. Julekvelden ble den mange steder pyntet med papir eller satt på julebordet med lys i. Når noen kom inn i stua, så alle på "uroen". Sto den stille, hadde nykommeren gjort noe galt og hadde dårlig samvittighet.

Ved: I tidligere tider måtte juleveden ikke forveksles med alminnelig ved, som ble brukt ellers i året. Juleveden skulle tradisjonelt bestå av sju forskjellige tresorter, helst «magiske» planter som hegg, or, selje, einer, krossved, geiteved og tysbast.

Wergeland: Ett av Henrik Wergelands mest kjente dikt er «Julaften», som er en del av diktverket «Jøden og jødinnen». Wergeland kjempet hele livet for å få opphevet jødeparagrafen i Grunnloven av 1814.

X-mas: Amerikanerne har tradisjoner for å omskrive og forkorte navn, og X-mas er blitt den folkelige omskrivingen av Christmas.

Ylir: Ingen kjenner til opprinnelsen til ordet jul eller det gammelnorske jol. I førkristen tid la man festperiodene til midvintersmå neden, og den er igjen beslektet med det islandske «ylir» som betyr julemåneden. Den første hedenske julefesten nevnes i Haraldskvadet fra rundt år 900.

Zeffirelli, Franco: Italiensk filmregissør med bakgrunn som teaterskuespiller. I 1978 regisserte han den store TV-produksjonen «Jesus fra Nasaret», om Jesus liv fra fødsel til død.

Ære være gud: «Ære være Gud i det hø yeste, og fred på jorden, i menneskers hans velbehag». Slik avsluttes juleevangeliet og englenes budskap til hyrdene om Jesus fø dsel.

Ølbrygging: Øl var gudenes gave. Ifølge Gulatingsloven var alle pålagt å brygge øl, og på 1500-tallet ble det delt ut bøter til dem som ikke brygget til jul. Julens mest hø ytidelig øyeblikk var når husfaren utbrakte det gamle årets skål, og - i henhold til loven - "signet" (drakk) julenatten (til) med takk til Krist og St. Maria for godt år og fred. Ølet skulle være så sterkt at når den "tredje drakk skulle den første kvede".

Åsgårdsrei: Gammelt navn på oskorei eller julerei, et ridene vettefølge som ifølge folketroen farer gjennom luften ved juletider og skaper uhygge.