SKIEN: Om to uker, idet kvotejakta på gaupe starter, vil Direktoratet for naturforvaltning avsløre om båsjakt på gaupe blir forbudt. Fylkesmannen i Telemark har godkjent 15 båser i forbindelse med vinterens gaupefelling.
Bruk av felle og bås for å fange vilt, har lange og sterke tradisjoner i Norge.
I gjennomgangen av forskriften fra 2002, som omhandler utøvelse av jakt, felling og fangst, foreslår Direktoratet for naturforvaltning (DN) å forby at gaupe kan fanges i felle.
EFFEKTIVT MED FELLE
- Svaret om et eventuelt forbud kommer i slutten av måneden. Vi håper arbeidet er ferdig før kvotejakta på gaupe starter 1. februar, sier leder for friluftsseksjonen i DN, Roar Skuterud.
Under høringen sist høst, sa Telemark bondelag seg uenig i et forbud. Bakgrunnen er at gaupefelling er en tidkrevende jaktform. Båsjakt er en effektiv fangstform. DN mener ordninær jaktutøvelse er nok til å holde bestanden nede.
- JAKT ER NOK
- Som jaktobjekt har gaupa fått en forhøyet status og jaktinteressen synes på landsbasis å være tilstrekkelig for å ta ut tildelt kvote. Ut fra et dyreetisk aspekt kan det spesielt stilles spørsmål ved om fangst av gaupe i bås kan medføre unødige lidelser.
Det foreligger dokumentert kunnskap om at gaupe fanget i bås i de fleste tilfeller vil forsøke å komme seg ut og derigjennom skade seg selv ved at blant annet tenner og klør brekker, skriver DN i endringsforslaget.
MÅ SØKE OM BRUK
Årets kvote er felling av 32 gauper i regionen Telemark, Buskerud, Vestfold og Aust-Agder.
Jegere som vil forsøke å fange gaupe i bås, må søke fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse og godkjenning av fangstutstyr.
Fylkesmannen i Telemark har per dags dato gitt tillatelse til 15 båser.
- Samtidig er det innført en årlig og obligatorisk rapporteringsplikt, forklarer seniorrådgiver Odd Frydenlund Steen hos Fylkesmannen i Telemark.
STORT ENGASJEMENT
Da kravet til godkjenning av båsfangst ble innført i 2002, hadde det tidligere ikke vært noen regulering av slike fangstmetoder i Norge.
- Det er kommet rundt 300 høringsuttalelser. Flere privatpersoner enn normalt har engasjert seg i denne høringen, mens færre kommuner har sagt sin mening, oppsummerer seksjonssjef Skuterud.