Småtten er fra Bakkebrua på Bakken i Skien. Han var en kjent person i byen, som de fleste visste hvem var.

Han bodde i det samme huset, ved gamle Bakken kiosk, hele sitt liv.

Småtten var yngst av tre gutter og en søster.

Småtten gikk på realskolen, som han fullførte. Han hadde også sommerjobb flere år på Hydro, der også hans far, Hans Svendsen, jobbet.

TALENTFULL

Han hadde talent i flere retninger, og et potensial som han aldri fikk utnyttet. Småtten var også en god fotballspiller, og spilte på Skiens Grane fram til han var rundt 20 år. Han spilte på midtbanen og var teknisk meget dyktig, ifølge Øyvind Hogstad på Bakken.

Hogstad har spilt fotball sammen med Småtten og gikk sammen med han i parallellklassen på skolen.

LITEN AV VEKST

Han var liten av vekst, og var mye lavere enn de andre guttene i klassen og på fotballaget. Han fikk tidlig kallenavnet «Småtten».

Småtten tok en sterk dose av et narkotisk stoff på slutten av 60-tallet. Han ble aldri den samme igjen etter den tragiske hendelsen, og fikk deretter årelang kontakt med psykiatrien.

På Café Henrik hadde han et fristed på 1970- og 1980-tallet. Der fikk han lov til å komme og gå. Han snakket med de andre gjestene, også Odd-guttene som var der av og til, slo han av en prat med.

BOMMET PENGER

Småtten levde på trygd, men var usedvanlig flink til å bomme penger.

- Klarer'u en tier?, var standardreplikken hans.

- Det sies at han på det meste klarte å bomme like mye penger som han fikk i trygd, sier Hogstad.

Hogstad forteller at Småtten var svært intelligent. Han var også en habil kortspiller, og var meget dyktig i både poker, bridge og spardame. Det var ikke så lett å slå Småtten i kortspill.

GOD HUKOMMELSE

- Det var ingenting i veien med hukommelsen til Småtten. Da vi møttes utenfor Bakken kiosk, snakket vi ofte om gamle dager. Han kunne ramse opp navnene på Grane-spillere fra 50- og 60-åra, forteller Hogstad.

- Det var også noen historier og navn som jeg ikke lenger husket, men som Småtten husket godt, sier han.

De siste åra var Småtten sjelden i byen. Han satt som regel på en benk utenfor Bakken kiosk og røykte, selv om han hadde fått kols.

BLINDGATE

- Jeg tror Småtten var veldig bevisst sin egen situasjon, sier Hogstad.

- Han kom inn i en blindgate. Hvis du først kommer inn i en blindgate, kan det være vanskelig å komme seg ut igjen, sier han.

- Jeg kjenner Småtten bare som snill, det var ikke noe vondt i ham, sier Hogstad.

BARNDOMSHJEMMET

Faren til Småtten døde ganske tidlig. Han mistet også sin bror, Hans Henrik og søster Ellinor, forholdsvis tidlig.

I barndomshjemmet på Bakken sørget moren, Ruth Svendsen, før hun døde på 90-tallet for at det ble skrevet en evigvarende kontrakt med en klausul som sier at Småtten og broren Sigurd, som han bodde sammen med hele tida, skulle få bo i huset så lenge de levde.

50-ÅRSLAG

Tulla Samuelsen på Bakken tok seg av Småtten flere ganger. Hun arrangerte blant annet et 50-årslag for Småtten på Café Radio. Tulla tok også initiativ til å få vasket og stelt Småtten da han ikke hadde fått oppfølging på en lang stund. Hun fikk også fullmakt til å kjøpe klær til Småtten.

- Han var opptatt å være velstelt og var faktisk litt forfengelig. Da han fikk klippet håret, neglene og tatt et bad, følte han seg mye bedre, sier hun.

- Jeg hadde kjøpt nye klær til ham på Rosenvold. Men jeg måtte bytte fordi han ikke likte fargen, han skulle ha en rød skjorte, forteller hun.

SNILL MANN

- Det var trist at han døde. Han var tross alt menneske, som var snill og godhjerta og glad i musikk. Men han ble oversett av samfunnet, selv om alle så hvordan han hadde det, sier Samuelsen.

- Men vi får håpe at han endelig har fått fred, og har det bedre nå, sier hun.