Oppløsningen av Porsgrunds porselænsfabrik er et kulturelt tilbakeslag for Norge, og en del av årsaken til fabrikkens fall er uinteressant design de siste årene.

Det mener førstekonservator Randi Gaustad ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design/Kunstindustrimuseet.

- TRIST

Hun har som design- og kunsthistoriker fotfulgt PP de siste tiårene, og det var hun som var ansvarlig for museets spesialutstilling ved fabrikkens 100 års-jubileum i 1985.

- Så trist! sier hun om oppstykkingen og utflaggingen som nå gjør Porsgrunns berømte porselensverk til et rent handelshus med sannsynligvis tre til fem ansatte.

- DESIGNSVIKT

Gaustad forteller at hun har hatt et sterkt forhold til Porsgrund. Særlig den historiske delen.

- Jeg har ikke vært så veldig opptatt av PP nå i de senere år. Det må jeg bare innrømme. For jeg synes det har vært lite interessant design der. Det har liksom bare gått ut på å selge ting veldig rimelig, og de har ikke hatt et ordentlig designprogram.

IKKE HELE SANNHETEN

- Hvis din vurdering er riktig, kan det være grunnen til at fabrikken har gått dukken?

- Jeg vil jo gjerne tro det. Men jeg tror ikke det er hele sannheten. De strever jo alle, fabrikkene i Norden. Kostnadsnivået er for høyt her. Kongelig dansk satser veldig på design, og de har hatt en del designsuksesser. Men det går ikke bra der heller.

OVER OG UT

Det er svært synd at PP avgår ved døden i sin kjente form, mener Gaustad.

- Det betyr at vi ikke lenger har porselensproduksjon i Norge.

Figgjo klarer seg bra og har med omstillingsevne, talent og sans for god og moderne design lyktes i sitt marked. Men fabrikken utenfor Sandnes i Rogaland kan faglig ikke regnes som en porselensfabrikk, mener Gaustad, i og med at de lager vitroporselen (porselensmassen forsterket med

korund/aluminiumsoksid).

ÅPENHETEN

- PP har i tillegg vært viktig for norske keramikere. De er gitt muligheter til å bruke de store ovnene, tilgang til leire og de har fått positiv hjelp på alle måter.

- Hvilke ting vil du personlig framheve?

- «Spire» av Galaaen, for eksempel.

- Hvorfor?

- Det er utrolig slitesterkt, i den forstand at det varer designmessig; det kjennes moderne. Det er hensiktsmessig, vakkert, enkelt og veldig anvendelig.

- FATTIGERE

Gaustad er uenig i at PP i perioder har kan ha vært oppfattet som litt klumsete og tungt i forhold til annet europeisk industriporselen.

- Saturn er også et veldig flott servise.

- Fordi?

- Fordi det er noe du kan bruke veldig lenge, uten at det blir utdatert.

- Er det et tegn på kvalitet?

- Ja.

- Håndverket og mulighetene du peker på for designere og kunsthåndverkere blir borte. Hva synes du om det.

- Veldig trist. Når et håndverk forsvinner blir vi fattigere.

SPOR I LEIRE

Konservator Gaustad trekker fram fem kunstnere som hun mener har etterlatt seg historiske spor:

Gerhard Munthe, Oluf Wold-Thorne, Nora Gulbrandsen, Konrad Galaaen, Mathias Gerhard «Tias» Eckhoff og Grete Rønning.

UNIK NORA

Nora Gulbrandsen setter porselenshistorikeren i en særstilling.

- Hun var helt unik. Kanskje viktigst for PP internasjonalt. Hun burde være mye mer kjent ute i verden. Hun omformet hele fabrikkens produksjon, moderniserte alt sammenn, var utrolig kreativ og laget originale ting. Hun var en milepæl.

FORNORSKING

Det var også Gerhard Munthe, som tegnet blåveisserviset på slutten av 1800-tallet. Det var epokegjørende, mener Gaustad.

- Med han kom det inn noe norsk. Før det hadde Porsgrund forsøkt å etterligne det europeiske, og skulle være like bra.

- Har PP på noe tidspunkt vært særpreget norsk? Ville en utenlandsk ekspert kunne se om det kom fra Norge uten å kikke på stempelet?

- Ja, det tror jeg.

Munthes blomster og ornamentikk og Gulbrandsens dekor, fargevalg og teknikker - er to karakteristiske og gjenkjennelige linjer, mener hun.