Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn har det statlige ansvaret for kartlegging av problemadferd i norsk skole.

- Forrige kartlegging av antall tiltak og elever, ble utført i 1991. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har vi igjen utført en nasjonal kartlegging, forklarer seniorrådgiver Hanne Jahnsen om bakgrunnen for den ferske rapporten «I randsonen».

- OVERRASKET

- Det mest overraskende i rapporten er at antallet elever som er ute i tiltak på heltid fra vanlig skole, er fordoblet på 15 år. Vi synes det er urovekkende, fortsetter Jahnsen.

Andelen som har deltidsopphold i et av de 271 smågruppetiltakene som finnes nasjonalt, er kommet opp i 60 prosent.

- Det var et ønske under siste kartlegging at kontakt med jevnaldrende elever skulle økes, så deltidsandelen på 60 er gledelig. Det er sagt siden 70-tallet at eksterne tiltak gir enda bedre kår for problemadferd. Elevene får et stempel i «dumpingklasser» og mangler forbilder.

FLEST EKSTERNE

Telemark har åtte smågruppetiltak. Seks av dem er eksterne, det vil si at elevene har skoledagen fysisk borte fra skolens område. Det politiske målet er at elevene skal integreres i ordinær skole.

75 prosent av elevene med lav skolemotivasjon og antisosial adferd, er gutter.

- Det er en forsiktig økning. I 1991 utgjorde jentene en tredjedel, mens de nå utgjør en fjerdedel.

- Dette er ikke elever med diagnoser. Felles for dem er mangel på motivasjon. Noen forskere mener skolen har for lite voksenkontroll og for mye varme og medbestemmelse, forklarer Hanne Jahnsen.

STABILT TALL

De statlige spesialskolene ble lagt ned i 1992. Elevene skulle heller inkluderes.

- Da trodde mange at antallet elever som er ute på tiltak, ville bli redusert. Antallet ute av ordinær skole har imidlertid vært stabilt siden.

Jahnsen håper at rapporten er starten på en studie rundt innholdet i tiltakene. En tredjedel av tiden blir brukt til teori.

- Vi har ingen undersøkelser i Norge som sier noe om hva det praktiske innholdet går ut på. I Danmark er konklusjonen at tiltakene har veldig utydelige læringsmål. Elevene lurer på hva de har lært og hvordan de skal anvende læringen i samfunnet, sier Jahnsen.

VIL SE EFFEKTEN

- Vi ønsker også å studere effekten av tiltakene. Er det slik at alternativ skole fører til mindre problemadferd, økt trivsel og sosial kompetanse og øker lysten til mer læring, undrer Hanne Jahnsen.

- Hva velger elevene av karriere videre, eller er det slik som mange tror - at disse elevene ofte er i gruppen av drop-out-elever i videregående skole. Det ønsker vi å følge opp.