- Jeg vil ikke, som enkelte andre gjør, kalle pressen for en ulveflokk. Jeg følte det mer som at de var med i et kappløp, sier hun. Møtet med pressen ble ikke gitt henne et så negativt inntrykk av pressen som så mange andre i lignende situasjoner har gitt uttrykk for.

- Det er ikke dem jeg først og fremst har dårlige erfaringer med, selv om enkelte av journalistene også kunne trenge et kurs i folkeskikk, sier hun til TA, før hun går på talestolen på et hotell i Drammen for å fortelle om sine opplevelser.

ENDELIG OVER

- Jeg vil ikke si et eneste ord om saken som starter i lagmannsretten mandag. Det jeg har å si om drapet og det jeg har sett og følt, vil jeg fortelle i retten. En ting kan jeg si: Jeg er glad det snart endelig er over.

- Selv om jeg etter hvert har gode erfaringer med journalister, kan jeg ikke glemme det første sjokket. Dagen etter at Gry forsvant våknet vi av mange lyder på utsiden av huset. Da jeg kikket ut av vinduet sto de der på en lang rekke - med kameraer rundt halsen eller skriveblokka i hånden.

- Så begynte telefonen å kime. Jeg hadde ikke engang hørt navnet på alle avisene eller andre media som ringte for å høre om jeg hadde noe å si. Det tok mange timer før jeg kom meg ut av morgenkåpa den dagen.

- Jeg var i sjokk, liksom ikke tilstede i mitt eget liv. De kom så bums på meg, og alle ble avvist. De aller fleste respekterte det, men noen ga seg ikke og jeg fikk noen utrolig dumme spørsmål.

SJELA MI

- Jeg opplevde at de som ikke sto meg aller nærmest, venner og fjernere familie, ga meg litt tid før de tok kontakt. Her opplevde jeg vilt fremmede mennesker som ville inn i sjela mi.

- Det var to grunner til at jeg ikke ville snakke med journalister; og det var av hensyn til familien og etterforskningen.

- Det var mange journalister jeg snakket med, men som ikke skrev noe. Det satte jeg stor pris på. Jeg fikk etter hvert tillit til pressa. Fikk et annet syn på dem.

- Etter hvert, ikke minst mens rettssaken pågikk i tingretten, oppdaget jeg jo at de også er helt vanlige mennesker.

- Jeg følte etter hvert at jeg fikk ta styringen selv, men alt kan ødelegges i begynnelsen om en ikke selv tar denne styringa.

- Det som sjokkerte meg mest under rettssaken var alle bildene de tok. Jeg syntes det var helt absurd at det ble brukt så mye film på meg.

BILDE AV HUSET

Noe av det som sjokkerte og skuffet Liv Sofie Saga Østensen mest, var at noen trykket bilde av huset de bor i. Hun vil ikke fortelle hvilke ubehageligheter det har ført til, men hun har opplevd at det har hatt sine negative sider.

- Først og fremst skapte det frykt.

- Det er ikke bare livet som er snudd opp ned for meg og familien etter drapet på Gry. Jeg merker det også når jeg leser aviser. Før leste jeg om drap og ulykker og registrerte hva som sto der. Jeg tenkte kanskje: Stakkars menneske. Når jeg leser slike ting nå, som drapet i Sverige, tenker jeg alltid først på offerets pårørende. Jeg lurer på om de har mennesker rundt seg. Om de har et sterkt støtteapparat, slik vi hadde og fortsatt har.

- Hvordan var det å lese om æresdrap og at din datter skulle ha vært utro?

- Jeg var på en måte forberedt på at hva som helst kunne bli skrevet, så det var ikke så ille som en kanskje kan tro. Men jeg er alltid nervøs når jeg åpner en avis.

OFFENTLIG PERSON

- Før 13. januar for snart tre år siden gikk jeg på jobb og kunne bevege meg fritt - helt anonymt. Nå er jeg blitt en offentlig person mot min vilje, og uten å ha gjort noe for det. Jeg er «bare» moren til en kvinne som er drept.

- Å være en offentlig person har både negative og positive sider. Jeg har fått utrolig mye sympati og støtte fra fremmede og kjente.

- Familien har blitt enda mer sammensveiset enn tidligere etter det vi har opplevd. Nå har vi brukt sommeren til å lade opp. Det er en forferdelig stor påkjenning å skulle gå en runde til i retten. Jeg skal følge saken etter at jeg selv har vitnet.

- Jeg har også forberedt barna til Gry og Gamal på at de igjen må regne med at de vil se bilder av mamma og pappa når de går forbi avisstativene i kiosken eller på butikken. Det går ikke an å skjerme ungene mot media.

- Vi har lært oss å leve med dette. Vi har lært oss å leve på en annen måte. Jeg er glad for hver dag der ting går bra. Vi må ta de positive tingene som skjer og styrke oss på det, sier Liv Sofie Saga Østensen.

- Nå forbereder hun seg til syv nye uker med mediaoppslag, men hun ber samtidig alle media vise hensyn og gi familien fred når rettssaken er over - uansett utfall.