Foto: Erik Øvergård, ANB (ill. foto)

Drikker for å roe ned

(ANB): Nesten hver fjerde yrkesutøver drikker alkohol for å roe ned etter stress på jobben.

Publisert 12.05.2012 kl 11:26 Oppdatert 12.05.2012 kl 11:26

Tips en venn på e-post:



Mer enn hver tredje yrkesaktiv drikker én til to dager i uka.

Toppledere drikker enda oftere: 44 prosent av topplederne drikker alkohol én til to dager i uken, og hver femte drikker alkohol tre til fem ganger i uken.

Det viser tall fra Helsedirektoratets undersøkelse omdrikkemønsteret i norsk arbeidsliv.

Undersøkelsen ble gjennomført i februar 2012 av Ipsos MMI på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Det ble gjennomført totalt 1.048 intervjuer. 14 prosent av de som deltok var toppledere, 34 prosent var mellomleder/avdelingsleder, mens 52 prosent er vanlig ansatt.

– Undersøkelsen avdekker en trend som vi må ta på alvor, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

– Den viser at det er behov for å reflektere rundt den nye alkoholkulturen og hvilke konsekvenser denne har både for arbeidslivet og for hver enkelt av oss.

Ifølge forsker og psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen er det trolig lettere å ta opp bekymringer over en medarbeiders alkoholforbruk i bedrifter der det snakkes åpent om egen alkoholkultur. Hun mener det er viktig å reagerer tidlig, slik at man når fram til risikopersoner før de utvikler avhengighet.

– Dette har lenge vært et tabubelagt og vanskelig tema, til tross for at motivet for å gripe inn, har gevinster for helse, sikkerhet, sykefravær, utføring av arbeidet og avhengighet, sier Schou Andreassen, som jobber ved Korus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene.

Til ledere er bekymret, eller mistenker, rusmisbruk, har hun et konkret råd:

– Du må snakke med vedkommende om bekymringen. Motiverende samtaler hvor leder eller helsepersonell stimulerer til positiv endring gjennom å lokke fram og forsterke personens egen motivasjon for endring, har vist seg å gi en god effekt, sier Schou Andreassen.

– Man skal vise respekt, utforske personens egne tanker, lytte med aksept, empati og interesse samt la være å argumentere eller forsøke å overtale. Ved å uttrykke sin bekymring på denne måten, viser man vedkommende at man bryr seg. Dette kan sende et viktig og motiverende signal.