SKIEN: Kameratgjengen i Gamle Gærne Gubber (GGG) satte en solid rekord med 15 titopper på 21 timer, og fem minutter i helgen. 85 kilometer og nær 4000 høydemeter ble tilbakelagt med en gjennomsnittsfart på seks kilometer i timen.
De hadde laget et stramt tidsskjema, Bjørn Tore Gurholt, Dag S. Berg, Jon Bjarne Onsøien, Thor Sem og Kjell Dorholt, da de klokken 04.00 lørdagsmorgen startet den 85 kilometer lange turen opp og ned de 15 flotteste utkikkspunktene i Grenland. Målet var i utgangspunktet å klare det på 20 timer, og det virket overkommelig, sett ut i fra planen.
- Tidsskjemaet viste at det ville ta oss omtrent 18 timer, men vi visste at det var urealistisk, derfor satt vi 20 timer som mål, sier Bjørn Tore Gurholt.
Snittfarten var det ingenting å si på, 14 timer effektiv gange i rundt seks kilometer i timen, akkurat etter skjema.
- Vi hadde beregnet en kjøretid på rundt fem timer, men vi hadde ikke tenkt på hvor stive vi kom til å bli hver gang vi gikk inn og ut av bilen. Vi brukte halvannen time mer enn vi trodde på det, flirer Gurholt.
SLO GAMMEL REKORD
I 2009 besteg Tormod Langli, Bjørnar Andresen, Hans Kåre Nergård, og Heidi Kristiansen, de 15 toppene på 22 timer og 50 minutt. Men, det er flere vesentlige forskjeller på løypevalgene. De Gamle Gærne Gubbene startet på bunn av Østre Vealøs og avsluttet på bunn av Melakollen. Langli og co tok Østre og Vestre Vealøs i en jafs, avsluttet på toppen av Narekollen, og hadde blant annet egen sjåfør som sto klar, etter hver tilbakelagte topp. GGG avviser at de har tenkt mye på å slette den «gamle» rekorden.
- Vi satte oss et eget hårete mål på 20 timer, men er veldig fornøyd med å klare det på den tiden vi gjorde, sier Gurholt.
- FINT DE FØRSTE 12
Gamle Gærne Gubber er egentlig en gjeng på 12 karer, som har trent sammen i 11 år. Helgens opp- og nedturer er ikke deres første utfordring. Vasaloppet, Birkebeineren og Helterittet har de gjennomført gjentatte ganger.
- De første 12 toppene gikk greit, men resten av turen er noe av det verste jeg har gjort. Aldri mer, sier Dag S. Berg. I tillegg til å ha lagt bak seg to maratonlengder i løpet av lørdagen, regner guttene også med at mellom 3500 til 4000 meter av turen gikk enten opp, eller ned.
- Det verste var helt klart å gå nedover fra de siste toppene. Det var vått, sleipt og glatt, forteller Thor Sem. Sleipe forhold til tross, søndag stilte alle fem uskadde til fotografering. Men, at de var preget av slitet, levnet ganglaget ingen tvil om. Stive som tredukker beveget de seg, alle fem.
- Jon Bjarne pådro seg en liten kneskade etter en spurt over Blåfjell, men ellers går det vel mye i stølhet, vannblemmer og skrubbsår, sier gjengen.
- ANBEFALER DET IKKE
Ovenfor ser du bildebevis fra alle toppene, unntatt fra Melakollen. Da var det rett og slett bekmørkt, og bildekvaliteten var for dårlig.
- Heldigvis hadde vi hodelukt som fungerte noenlunde, ellers kunne det blitt ordentlig skummelt, sa Kjell Dorholt.
- Kunne dere tenke dere å prøve igjen?
- Svaret er nei, smeller det fra Jon Bjarne. Vi kan jo oppfordre andre til å prøve seg, men vi vil ikke anbefale det, avslutter han.