Lars Rørholt har vært kameramann i 45 år. Da hofta sviktet bestemte han seg for å filme seg selv på operasjonsbordet. I går hadde filmen premiere på Nordagutu opptreningssenter.
Lars Rørholt - eller «Lars Håndholdt» som han kalles - har sett og hørt det meste i sin lange karriere i nyhetsbransjen. Da han ikke fant relevant informasjon om hofteoperasjonen han skulle gjennom på sykehuset i Larvik, bestemte han seg for å gjøre noe med det. Han ville filme seg selv, mens legen skar av ham beinet. I går hadde filmen premiere på Nordagutu opptreningssenter, der Rørholt tilbrakte en del av sin rekonvalesenttid.
LITE INFORMASJON
- Det begynte med at skroget begynte å skrante litt og jeg hadde en hopp-og-sprett-jobb som nyhetsfotograf for TV2 i Oslo. Det går tre, fire år, men blir bare verre og verre. Til slutt klarer jeg ikke å gjøre jobben. Det er halvannet år siden nå, sier han.
Rørholt tok sluttpakke fra TV2 i november 2008. Etter hvert dro han til Knut G. Grønneberg, kirurgen som skulle operere - og spør om det finnes noe bakgrunnsmateriale om operasjonen som han kan sette seg inn i. Det finnes ikke - bortsett fra noen brosjyrer. Grønneberg - med 3000 hofteoperasjoner bak seg - har det han trenger i hodet.
- Da tenkte jeg at det må vi gjøre noe med og lurte på om det gikk an å filme min egen operasjon. Etter litt frem og tilbake, det er ikke bare bare å dra med seg et kamera inn på en operasjonsstue, ble svaret ja. Så lurte de på hvem som skulle filme. Da svarte jeg at det skulle jeg gjøre selv.
SNEKKERVERKSTED
Da ble Rørholt spurt om han egentlig visste hva slags operasjon han skulle gjennom. Svaret var nei. Men filme fikk han - etter å ha gått og ventet på operasjon på grunn av høyt blodtrykk i over ett år.
- På slutten hadde jeg fryktelig vondt i lårene, kneet og leggen. Jeg klarte ikke å stelle blomstene i hagen engang. Det var slitsomt.
Da operasjonsdagen kom stod Rørholt over den obligatoriske sprøyta. I stedet fikk han ekstra surstoff i nesa for å være klar i skallen.
- Jeg hadde med meg tre kamera. Ett var fastmontert på et intravenøststativ, men jeg kunne zoome litt ut og inn. Selv lå jeg på ryggen med en monitor - bak det sterile området - for å se hva som skjedde. Så fikk jeg kirurgen André Moum til å filme med et kamera inne i selve hofta. De slo med hammer og reparerte slik at blod og beinrester sprutet. Det var et ordentlig snekkerverksted. Det tredje kameraet ble brukt av en sykepleier som filmet meg når jeg kommenterte det som skjedde.
STEKTE KOTELETTER
- Hvordan var det å se på alt dette?
- Utrolig moro. Det var en litt rar lukt da de skar - for da brent de blodårene. Det var litt sånn kotelett-steikelukt. Nok om det - Grønneberg mekker, skrur og skjærer - det var ganske svære greier. Han skar av meg beinet og tok ut kula i hofteleddet og viste den til meg.
Rørholt banner litt når han oppdager at han har glemt kulesuveniren hjemme. Den ligger visstnok i fryseren.
- Nåja, jeg lå der og spurte og grov. Er jo gammel filmfotograf og gruelig nysgjerrig. Det er jo jobben vår. Poenget var å få frem noe som folk ikke visste fra før.
Selve operasjonen tok rundt halvannen time og av det har Rørholt laget to videoer. En som vanlige folk får se - og en for fagfolk - spesielt tilrettelagt for de som er fersk i en operasjonssal. Den første versjonen - som han viste på Nordagutu opptreningssenter i går - er den milde versjonen.
PARFYMERT VERSJON
- Jeg har inngått en avtale om to versjoner. En for ekspertisen og en parfymert versjon. Den jeg viser her er barne-tv i forhold til den andre, men det man vanligvis kan se på tv er jo mye råere. I spillefilmer er det død og elendighet - mye verre enn i virkeligheten, sier Rørholt.
Som nå bare går og verker etter å begynne å jobbe igjen. Enn så lenge jobber han litt frilans for sin gamle arbeidsgiver.
- Jeg er en såkalt blålysfotograf nå. Rykker ut fra stringerkontoret i Porsgrunn når det skjer noe.
Nå med to friske hofter.
TA-BLOGGEN | ||