SARAWAK: Tinndølen Torstein Dale Sjøtveit (54) er toppsjef i et selskap som skal bygge flere kjempedammer på Borneo. Regnskogforkjempere i hele verden raser, men hovedpersonen selv er stolt over jobben han gjør.

En av dammene som nå sluttføres - Bakundammen - dekker et område som er litt mindre enn Kragerø og Bamble kommune til sammen. Borneo er i dag delt mellom Malaysia, Indonesia og Brunei. To av Malaysias delstater ligger på Borneo - verdens tredje største øy. Utbyggingsområdet Sarawak er en av de to delstatene - og den største i Malaysia.

TJENER GODT

54-åringen har lang fartstid i Hydro-konsernet og den tidligere Hydro-toppen er blitt konsernsjef for Sarawak Energy Berhad Group - et statlig energiselskap i Malaysia. Han ble ansatt på slutten av 2009. I Sarawak skal han lede jobben med å sluttføre damprosjektet som har pågått i 10 år.

Ifølge direktør Lukas Straumann i Bruno Manser Fund (regnskogforkjemper-organisasjon) i Sveits vil Dale tjene 1,2 millioner dollar i året på jobben. Regnskogsforkjemper Straumann oppfordrer Dale Sjøtveit via TA til å trekke seg fra hele jobben. Det har han ingen planer om.

Pr. e-post har vi fått disse forklaringene fra den utflytta tinndølen.

FOLK MÅ FLYTTES

- Hvordan påvirkes urbefolkningen av de planlagte utbyggingene og hva gjøres for å ivareta deres interesser?

- Det er helt korrekt at deler av Penanfolket påvirkes av enkelte av våre utbyggingsplaner og i første rekke gjelder dette Bakundammen, som nå er ferdig, og Murumdammen som nå er under bygging. Samlet er det rundt 1350 personer som, etter min kunnskap, påvirkes direkte av Murumprosjektet, på kort (250 personer nå i 2010) og mellomlang sikt (1100 personer i 2012). Dette skjer gjennom at de som er bosatt innenfor reservoarområdet må flyttes til nye bosettinger, skriver Dale Sjøtveit.

MEDBESTEMMELSE

Damsjefen sier videre at det er to hovedprinsipper som gjelder ved slike flyttinger.

- Det skal være en frivillighet - det vil si at et flertall av de direkte påvirkede skal akseptere selve flyttingen og ha stor grad av påvirkning på hvor de skal flyttes til. Dialogen i forbindelse med flytteprosessen i Murum ledes av staten og består av at et dialogteam med representanter for staten og utbygger - som sammen med et innleid konsulentselskap - skal sikre at prosessen gjennomføres i henhold til de prinsipper som er nedfelt i FN, opplyser Dale Sjøtveit.

ET DILEMMA

Han skriver at det ofte er lokale NGO-ere med i prosessen. NGO-ere er Non Government Organisations.

- Denne dialoggruppen gjennomfører møter med det enkelte berørte penansamfunn og forhandler seg frem til løsninger som er akseptable for begge parter. Det er åpenbart slik at Penaene helst ville fortsatt å bo der de i dag har sine bosettinger og vi står her overfor et dilemma der storsamfunnets behov for å utvikle naturressurser står opp mot urfolkets rettigheter til å bo og leve som før. Dialogen er derfor ofte svært langsiktig og krevende og penansamfunnene må gis løsninger som for dem oppfattes attraktive og løfter deres levestandard, skriver Dale Sjøtveit.

HALVE NORGE

Penanfolket er et nomadefolk som i dag bosetter seg i små samfunn i uveisomme områder fjernt fra de ytterste delene av storsamfunnet på Sarawak.

- Dette medfører at store deler av dette folket har svært dårlige offentlige tilbud som skole og helsetjenester og det er offisiell politikk i Sarawak å forsøke å integrere disse befolkningsgruppene nærmere storsamfunnet for på denne måten å bedre kunne nå dem med skoletilbud til barna og helsetilbud til alle, sier Dale Sjøtveit.

- Hvor mange mennesker må flytte?

- Det er som sagt cirka 1350 personer som må flyttes som følge av Murumutbyggingen og rundt 6000 til 10 000 i tillegg - dersom alle de til nå seks til åtte kraftutbyggingene som er studert blir gjennomført. Disse kraftutbyggingene representerer fornybare energimenger opp mot 50 prosent av Norges totale vannkraftproduksjon.

FN

- Har du noen innflytelse over utbyggernes planlegging og oppførsel?

- Jeg er konsernsjef i Sarawak Energy Berhad som er ansvarlig planlegger og utbygger for disse prosjektene og jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal følge de nasjonale og statlige retningslinjer som er etablert og som tar utgangspunkt i FNs retningslinjer på området.

STOLT

- «Nordmann får millionlønn for å legge regnskog under vann» het det i en overskrift. Hva har du å si til det?

- Som sagt er jeg konsernsjef i et spennende selskap som har i oppgave og levere kraft til våre 500 000 kunder i staten Sarawak på Borneo. Vi har også fått oppgaven med å videreutvikle vannkraftressursene i Sarawak med sikte på å etablere langsiktig, god og fornybar energi til de 2,5 millioner innbyggerne i staten - samt å gi grunnlag for industriutvikling og eksport av fornybar kraft til nabostatene. Jeg er stolt av å ha fått denne oppgaven og gleder meg hver dag over å kunne bidra til utviklingen på Sarawak og å kunne være med å balansere de krevende dilemmaene som utvikling av naturressurser er. Jeg kommenterer ikke egen lønn, men kan garantere at meldingen som ble sendt fra det sveitsiskbaserte Bruno Manser Fund om at jeg ikke betaler skatt ikke er riktig. Jeg betaler vanlig inntektsskatt av all min inntekt.