...
KULDESKY: Her, i et av boligområdene ved innkjøringa til Hamar sentrum, ligger varmtvannsverket Børstad. Dampskyene på kalde dager er synlige på langt hold. Men anlegget er ikke lenger omstridt, heller ikke i barnehagen like ved. Foto: Foto: Trond Lillebo

- Helt greit med varmesentral

Publisert 01.03.2010 kl 22:40 Oppdatert 02.03.2010 kl 09:13

Tips en venn på e-post:

Fakta Rørvarme

  • EIERNE: Skien fjernvarme AS eies av Skagerak varme AS (Skagerak-konsernet) med 51 prosent, Agder Telemark skogeierforening, At-skog BA (34 prosent) og Løvenskiold-Fossum ANS, 15 prosent.
  • KONKURRANSE: Siden majoritetseier Skagerak er offentlig eid (Statkraft og Skien, Porsgrunn og Bamble kommune) må innkjøp av brensel ut på åpne anbud.
  • INN OG UT: I vinterhalvåret vil det daglig gå tre trailere med treflis til energisentralen, fem på ekstra kalde dager. Årlig må det kjøres ut 15-20 containere aske. Ved lokalisering til Lekeland, selskapets foretrukne tomt, er adkomsten foreslått til krysset Lindemannsgate - Schneidersvei.
  • LANDEMERKE: Grunnflaten på verket vil bli på cirka 57 ganger 38 meter. Bygningshøydene varier fra åtte til 15 meter. Storhallen på Stevneplassen er større. Fasadene vil bli kledd med ulikt fargede stålplater. Pipa er 38 meter høy. Byggekostnadene ligger opp mot 200 millioner kroner.

De har fjernvarmesentralen som nærmeste nabo. Noen nesten oppi frokostbordet. Og de synes det er helt greit.

På Hamar har debatten om Børstad fjernvarmesentral stilnet. Etter syv års drift midt i boligområdet sørvest for jordene til Børstad gård er anlegget ikke lenger omstridt.

Det bekrefter blant andre borettslagsledere, barnehagen like ved og kommunens miljøvernavdeling overfor TA.

- Hadde jeg ikke sett det nå, hadde jeg ikke visst at det var her, sier styreleder Halvard Øverby i Hampa borettslag.

Han sitter på kjøkkenet, 60 meter vis avis varmesentralen.

- TALLTVIL

Børstad varmesentral ble fyrt opp høsten 2002 etter en stor og turbulent debatt, nettopp fordi eierne - hovedsakelig

Eidsiva energi AS, ville ha flisbrenneriet i et etablert boligområde. Situasjonen var nesten en blåkopi av det som nå skjer på nordre Falkum, der Skien fjernvarme AS vil inn på gamle Lekeland.

- I ettertid har det vært svært rolig, sier kommunikasjonssjef Inge Møller i Eidsiva energi AS.

Foruten sterke reaksjoner mot beliggenheten, var mange skeptiske til dokumentasjonen selskapet la fram, opplyser Møller.

Fra miljøvernorganisasjonene var det stille.

SOLA

Miljørådgiver Torleiv Myhre i Hamar kommune stadfester at striden har lagt seg. Så langt han vet er det ikke meldt om problemer med verken flistransporten - noen få trailere i uka, støy eller utslipp. Det eneste noen kan ha motforstillinger mot nå, er vanndampen fra pipa som på kalde klare dager kan ta noe sol, sier han.

Det påpeker også vaktsjef Trude Ånnevik i Hamar Arbeiderblad. Avisa får en sjelden gang reaksjoner på det. Men ellers har debatten om Børstad opphørt. Frykten får trafikk- og andre miljøplager i nabolaget slo ikke til.

VÅT VED

Mjøsen skogeierforening leverer skogsflis med 30 - 40 prosent fuktighet til produksjonen på Børstad, årlig 7000-8000 tonn. Det utgjør noe mindre en to trailere i døgnet. Varmtvannsproduksjonen tilsvarer 40 GwH, får TA opplyst.

I Skien dreier det seg om 60 GwH (60 millioner kilowatttimer) og tre til fem trailere med flis i vintersesongen.

- REN VASK

Styrelederne Halvard Øverby i Hempa borettslag, og Jon Ivar Harildstad i Knaggen, er begge nærmeste naboer til varmeverket. Og begge lagene la inn fjernvarme. Øverby forteller at dialogen med Eidsiva har vært god hele tiden. Naboene holdes løpende orientert om endringer i driften og feil blir rettet fort. I innkjøringsperioden var det nedfall av aske. Men det problemet er borte.

- Klesvaskene er renere nå en før, da vi fyrte med olje.

Bortsett fra at man kan høre vifta i pipa når vinden står rett på, har Hempa ikke problemer med verken støy, støv eller transport, sier Øverby.

- Det stemmer, sier kollega Harildstad og kona Berit i Knaggen-blokkene ved siden av. De vet bare om to som fortsatt er negative.

- Vi ser jo at man kan reagere på at en så stor og fremmed bygning kommer et boligområde, men vi kan ikke skjønne at noen kan ha noe i mot dette. Vi har balkong rett mot dem, men har bare positive erfaringer. Vi er ikke sjenert av noe. Fjernvarme er jo en veldig bra ting også.

- UPROBLEMATISK

- Varmesentralen? Den tenker vi ikke på i det hele tatt. Den er helt uproblematisk for oss, sier styrer i kommunale Hempa barnehage, litt lenger ned i veien.

Johansen husker godt debatten. Barnehagen med sine 60-70 unger, var meget skeptiske i starten, først og fremst til trailertrafikken.

- Nå registerer vi knapt at det går en og annen bil her. Jo, forresten, det er en ting: Nå i kulda har vi kikket den del ut. Går røyken rett opp er det vindstille, og da kan vi som regel slippe ungene ut.

Johansen har heller ikke hørt foreldre bekymre seg over fjernvarmeverket.

KLIMAGASSENE

Ifølge Skien fjernvarme vil sot, askeflak og andre partikler bli filtert vekk i to mekaniske rensetrinn. Men den over 30 meter høye pipa vil - sammen med vanndamp, slippe ut cirka tre tonn støv i året.

Det årlige støvutslippet tilsvarer, ifølge selskapets miljøregnskap, peisfyring med en halv favn ved fra 60 eneboliger, eller fra 500 eneboliger hvis de fyrer i de nye, rentbrennende ovnene.

Fyringen med treflis, og eventuelt gass og olje, vil avgi cirka 35 tonn miljløskadelige nitrogenforbindelser (NOx) i året. Det tilsvarer NOx i eksos fra 10 prosent av biltrafikken i Skien.

Hva synes du om et fjernvarmeanlegg i Skien?

Subaru kommer sent, men godt

...

Babybilder - januar

...


Mest lest i dag






Røde Kors holder brannøvelse

...

Se lesernes snøbilder

...


TIPS OSS

Telefon: 35 58 55 49
Sms: TATIPS til 2005
Mms: TATIPS til 2005
E-post: desken@ta.no
E-post: nettvakt@ta.no

KONTAKT OSS

Sentralbord: 35 58 55 00
Adresse: Telemarksavisa AS
Postboks 2833, Kjørbekk
3702 Skien

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør: Ove Mellingen
Redaktør digitale medier: Tom Erik Holland
Markedssjef: Glenn Anda Pettersen

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.