Bildedokumentasjonen fra skog og landskap viser hvordan terrenget endrer seg i takt med redusert landbruksaktivitet i distriktene. Og motsatt. I områder der man har et bevisst forhold til problematikken, er kulturlandskapet bevart.

BOR IKKE I BYGDA

Både turistnæringen, innbyggerne og bøndene selv ønsker å utnytte beitene og holde vegetasjonen nede. Likevel gror trær og busker som aldri før. Utviklingen skyldes blant annet at mange som eier gård og grunn ikke bor fast i bygda.

I tillegg blir det stadig færre aktive småbruk, som tidligere hadde beitedyr som ryddet i lokalmiljøet.

SILJAN-SAU TIL FJELLS

Leder i Telemark bondelag, Kjell Sølverød, kan bare se ut på sitt eget hjemsted, Siljan, for å konstatere et mer gjengrodd landskap.

- Vi har vært mange sauebønder i Siljan. Nå er det fire igjen, som har holdt dyra på innmarksbeite på grunn av rovdyrangrep. Tre av oss sender nå sauene til fjellbeite for å unngå gaupetap. Stadig færre beitedyr er derfor merkbart i landskapet.

FORSØMMER DET BRATTE

Et toårig beiteprosjektet i Telemark, Aust- og Vest- Agder er i en avsluttende fase. Målet har vært å finne tiltak, som kan stimulere til og øke beitebruk.

- Der bonden kommer til med traktor, blir landskapet stort sett holdt i hevd. Årsaken er at bonden må benytte de flate og lette arealene for en effektiv og lønnsom drift. Det er i bratt terreng, der bare husdyr kan rydde, at gjengroingen er mest tydelig, konkluderer leder for beiteprosjektet, Hans Jørgen Aase.

TILTAK

Vågslid i Vinje, Nordbygda i Nissedal, Sauland i Hjartdal, Tinn austbygd i Tinn og Skafså i Tokke er de fem områdene, som har deltatt i beiteprosjektet i Telemark.

For to millioner prosjektkroner skal beiteaktiviteten økes i de tre fylkene, blant annet ved å opprette kontakt mellom grunneiere og bønder for å utnytte beitearealene. Det jobbes med en beitebørs, der grunneiere kan melde inn beiteareal til kommunen.

OPPRETTE KONTAKT

- I prosjektet har vi vurdert beitemuligheter uavhengig av eiendomsgrenser. Erfaringen hittil er at det tar tid å organisere samarbeidsavtaler, sier Aase.

- Et landskapsbelte i Nissedal, fra Nordbygda og ned til hovedveien, har for eksempel sju grunneiere. Bare en av dem bor i bygda. Det er helt klart vanskelig å få til gode og langsiktige beiteavtaler når ikke grunneier holder til lokalt. Vi jobber med en idé, der vi kan formidle areal på Finn, for eksempel, slik som man formidler kjøp og salg av traktor og redskap.

VANHEVDPARAGRAF

- Finnes det virkemidler mot grunneiere for å hindre gjengroing?

- Jordbruksloven har vanhevdparagrafen. Det er imidlertid vanskelig å bruke paragrafen mot terreng som ikke er dyrkbar. Der bare husdyr kan utnytte arealene, vil ikke paragrafen kunne benyttes, forklarer Hans Jørgen Aase.

Beiteprosjektet skal oppsummeres denne uka og avrundes i en rapport i desember.

.