Disse tallene kommer fram i en rapport laget av Telemarksforskning, som ble lagt fram for politikerne i går.

4000 innbyggere i Skien er spurt i den omfattende undersøkelsen om befolkningens levekår, ledet av samfunnsforskerne Karin Gustavsen og Joar Sannes ved Telemarksforskning.

BETYDELIG ØKNING

Rapporten viser til at det har vært en betydelig økning av antall barnefattige i Skien.

Skiens langtidsfattige barn utgjør sju prosent av barnebefolkningen i alderen fra 0 til 18 år. Med fattig defineres primært personer som mottar en eller annen form for offentlig stønad ved siden av de lavtlønnede.

Fattige i Skien rapporterer om et hverdagsliv som ikke uventet tilsvarer det som finnes i annen forskning.

PRØVER Å SKJERME

Fattige foreldrene i Skien, enten de er etnisk norske eller ikke-etnisk norske, prøver å skjerme barna sine fra konsekvensene av fattigdom så langt det er mulig.

Det innebærer, ifølge rapporten, at voksne fattige selv unnlater å delta i aktiviteter og fornøyelser for å sikre at barna kan delta.

Fattige personer i Skien forteller om en hverdag der prioriteringer ikke dreier seg om å velge bort ulike former for det vi kan betrakte som «overskuddsforbruk», som for eksempel to biler i familien, flere feriereiser per år, shoppingturer, hyttekjøp etc.

De fattiges hverdag handler i stor grad om å velge bort deler av det vi i dagens samfunn betrakter som grunnleggende forbruk.

REISER IKKE PÅ FERIE

Noen av de spurte i undersøkelsen svarer blant annet: - Jeg sitter inne hele tiden, andre reiser på ferie. Må tenke hele tiden på penger. Tøft. Grusomt.

Andre kommentarer til fattigdommen: - Nå som det blir høst. Å guri, sønnen mot må ha nye vinterklær og sko. Jeg vet ikke hvordan jeg skal greie det.

Rapporten forteller om skam og dårlig selvbilde hos mange som har dårlig råd.

- Det slites også på den psykiske helsa at du føler du er mindre verdt. Det oppleves som nedverdigende å leve på sosialhjelp, flaut å si. Folk tror det er latskap.

KORT TID

Gustavsen pekte på at i samme periode som andelen fattige barn har økt i Skien har andelen som mottar sosialhjelp gått ned.

- Det kan tyde på at noen har hatt dårlig økonomi i en overgangsperiode. Men ledende samfunnsforskere har vist til at også følelsen av å være fattig i en kort periode på tre år, og det er lenge for et barn, kan sette varige somatiske spor i kroppen som vil følge dem i voksen alder, sier hun.

FORSKJELL

Rapporten viser til at det er forskjell på bydelene når det gjelder bruk av offentlige ytelser.

Fellesboligene på Klyve, Gulset og i sentrum har en noen høyere andel av bruk av offentlige ytelser enn eneboligene på Gulset, i sentrum og andre eneboliger. De samme tendensene kommer også fram i bruk av attføring, rehabilitering, sosialhjelp og uføretrygd samt boligstandard og trivsel.

STIGMATISERING

Ordfører Rolf Erling Andersn advarte mot en stigmatisering av personer som bor i fellesboliger og i enkelte bydeler. Han mente en slik statistikk må brukes forsiktig som en veiledning og ikke til å spre fordommer.

Heidi Hamadi (SV) sa mange funn i undersøkelsen er ikke overraskende. Hun mente likevel det var greit å få dem bekreftet. Ifølge Hamadi er undersøkelsen nyttig, og Skien kommune vil bruke den i sitt arbeid internt og med andre samarbeidsorganer.