Antallet fattige barn i Skien har økt de siste åra. I 2000 var det 725 barnefattige i Skien mot 1253 barnefattige i 2006.
Disse tallene kommer fram i en rapport laget av Telemarksforskning, som ble lagt fram for politikerne i går.
4000 innbyggere i Skien er spurt i den omfattende undersøkelsen om befolkningens levekår, ledet av samfunnsforskerne Karin Gustavsen og Joar Sannes ved Telemarksforskning.
Rapporten viser til at det har vært en betydelig økning av antall barnefattige i Skien.
Skiens langtidsfattige barn utgjør sju prosent av barnebefolkningen i alderen fra 0 til 18 år. Med fattig defineres primært personer som mottar en eller annen form for offentlig stønad ved siden av de lavtlønnede.
Fattige i Skien rapporterer om et hverdagsliv som ikke uventet tilsvarer det som finnes i annen forskning.
Fattige foreldrene i Skien, enten de er etnisk norske eller ikke-etnisk norske, prøver å skjerme barna sine fra konsekvensene av fattigdom så langt det er mulig.
Det innebærer, ifølge rapporten, at voksne fattige selv unnlater å delta i aktiviteter og fornøyelser for å sikre at barna kan delta.
Fattige personer i Skien forteller om en hverdag der prioriteringer ikke dreier seg om å velge bort ulike former for det vi kan betrakte som «overskuddsforbruk», som for eksempel to biler i familien, flere feriereiser per år, shoppingturer, hyttekjøp etc.
De fattiges hverdag handler i stor grad om å velge bort deler av det vi i dagens samfunn betrakter som grunnleggende forbruk.
Noen av de spurte i undersøkelsen svarer blant annet: - Jeg sitter inne hele tiden, andre reiser på ferie. Må tenke hele tiden på penger. Tøft. Grusomt.
Andre kommentarer til fattigdommen: - Nå som det blir høst. Å guri, sønnen mot må ha nye vinterklær og sko. Jeg vet ikke hvordan jeg skal greie det.
Rapporten forteller om skam og dårlig selvbilde hos mange som har dårlig råd.
- Det slites også på den psykiske helsa at du føler du er mindre verdt. Det oppleves som nedverdigende å leve på sosialhjelp, flaut å si. Folk tror det er latskap.
Gustavsen pekte på at i samme periode som andelen fattige barn har økt i Skien har andelen som mottar sosialhjelp gått ned.
- Det kan tyde på at noen har hatt dårlig økonomi i en overgangsperiode. Men ledende samfunnsforskere har vist til at også følelsen av å være fattig i en kort periode på tre år, og det er lenge for et barn, kan sette varige somatiske spor i kroppen som vil følge dem i voksen alder, sier hun.
Rapporten viser til at det er forskjell på bydelene når det gjelder bruk av offentlige ytelser.
Fellesboligene på Klyve, Gulset og i sentrum har en noen høyere andel av bruk av offentlige ytelser enn eneboligene på Gulset, i sentrum og andre eneboliger. De samme tendensene kommer også fram i bruk av attføring, rehabilitering, sosialhjelp og uføretrygd samt boligstandard og trivsel.
Ordfører Rolf Erling Andersn advarte mot en stigmatisering av personer som bor i fellesboliger og i enkelte bydeler. Han mente en slik statistikk må brukes forsiktig som en veiledning og ikke til å spre fordommer.
Heidi Hamadi (SV) sa mange funn i undersøkelsen er ikke overraskende. Hun mente likevel det var greit å få dem bekreftet. Ifølge Hamadi er undersøkelsen nyttig, og Skien kommune vil bruke den i sitt arbeid internt og med andre samarbeidsorganer.
TA-BLOGGEN | ||