Opp mot 40 busser kan drives på matavfallet vi kvitter oss med i Grenland. Den første biogassbussen kan bli realitet om så lite som et halvt år.
| Ellen Esborg | |
| Publisert 04.08.2009 kl 21:02 Oppdatert 05.08.2009 kl 06:54 |
Busser på biogass, altså gass fra matavfall, kan trille rundt i gatene i Telemark og Vestfold om ikke lenge. Teknologien er allerede i bruk i byer som Bergen og Haugesund, samt i en rekke andre europeiske land. Lokalt mangler bare viljen, skal vi tro Hallgeir Kjeldal, Knut Osnes og Jon Hovland i prosjektgruppa.
De tre er i oppstartsfasen for utredning av biogassbusser i Grenland. Hittil har de fått tilsagn om midler fra Vekst i Grenland, Telemark fylkeskommune har gitt 75 000 til arbeidet, mens Klimakutt i Grenland har spyttet inn 25 000 kroner.
- Å drive busser på matavfall fra kommunale avfallsanlegg gir en fantastisk miljøforbedring, også for det lokale bymiljøet, sier Kjeldal.
Eksosen skal være renere og bedre for både klima og lokalt miljø.
- Etter at industrien har tatt grep på utslippene, er det faktisk biltrafikken som er den største kilden til utslipp i Grenland.
Tidligere har bruk av naturgass vært et naturlig utgangspunkt for gassbussene. Tankene har imidlertid vridd seg mot bruk av gass fra matavfall fra husholdningene i Grenland.
Prosjektgruppa har flyttet blikket mot Sverige der biogass er blitt et stadig mer brukt drivstoff, ofte i kombinasjon med andre gasstyper.
- Vi har potensiale i Grenland for å ha biogassproduksjon nok til å drive busser og renovasjonsbiler på søppel, sier Osnes.
Ifølge Hovlands beregninger kan matavfallet i kommunene som er del av Grenlandssamarbeidet drifte alt fra 20 til 40 busser. Fordelen med å starte med flåtekjøretøy som buss og renovasjonsbiler er at en bare trenger én fyllestasjon for biogass.
- I dag er det slik at søppelet i Skien, Bamble og Siljan samles inn og sorteres. Deretter kjøres matavfallet til Odda, for å hentes tilbake som kompost. I stedet for å spy ut diesel under all denne transporten, kunne matavfallet nyttiggjort seg som drivstoff. Her kan vi spare miljøet for mye utslipp, forklarer Kjeldal.
Nye EU-direktiver forbyr deponering av avfall. I tillegg vil Enova gi støtte på 30 prosent til bygging av biogass-anlegg. Tida er moden for å slå til, mener prosjektgruppa. Nå vil de utarbeide en rapport med sine anbefalinger til politikerne i grenlandskommunene.
- Så lenge en lager biogass av avfall blir kostnadene en del av renovasjonen i kommunene. Nå må vi forvente at myndighetene tar grep på infrastruktur og tilrettelegging. Aller først må lokale politikere fatte en beslutning om å bygge et biogassanlegg, sier Kjeldal.
- Når kan vi se de første biogassbussene på veiene?
- Allerede om et halvt år, om alt legges til rette, sier Kjeldal.
- Hvis man vil, får man det til, supplerer Hovland.
Kommunene Porsgrunn og Skien har allerede forpliktet seg til omfattende klimakutt gjennom prosjektet «Fremtidens byer».