Les også: - Hardt arbeid fra alle parter må til

På tvers av de politiske skillelinjene er politikerne i Fyresdal enige om en ting. Politikerne ønsker ikke å la private få bygge om Airparc Fyresdal hotell til asylmottak. Dette er historien om hvordan administrasjonen og politikerne i Fyresdal viste handlekraft og opptrådte resolutt da private aktører kom på banen og luftet muligheten for å bygge om Fyresdal hotell til mottak av asylsøkere.

HANDLET RASKT

Den 23. juni i år ble Airparc Fyresdal hotell begjært konkurs og eneste panthaver Innovasjon Norge, som hadde finansiert hotellet måtte forsøke å finne en ny eier. Noen få interessenter kom på banen, men ingen slo til. Hotellets historie viste med all tydelighet hvor vanskelig det var å få til lønnsom hotelldrift i Fyresdal.

For kort tid siden dukket en ny mulighet opp. Private aktører, som hadde spesialisert seg på å drive asylmottak kontaktet Utlendingsdirektoratet (UDI) for å sondere muligheten for å ha asylmottak på hotellet. I UDI, hvor køen av asylsøkere er lengre enn noensinne møtte de velvilje, men etaten kunne gi noe endelig svar før over sommerferien. Også Fyresdal kommune ble kontaktet av de kommersielle mulige asylmottak- driverne, men henvendelsen ble ikke mottatt nevneverdig entusiastisk.

Da viste formannskapet i Fyresdal kommune handlekraft. Den 12. august besluttet et enstemmig formannskap å bruke eierskapet i Telemark lys AS til å kjøpe opp hotellet. Så, en uke senere innkalles det til hastemøte i styret for Telemark lys hvor kjøpet bankes gjennom. Selgeren Innovasjon Norge får meget kort tidsfrist på å vurdere budet og slår til. Oppkjøpet skjer ved at kommunen gir et rente og avdragsfritt lån på 5,6 millioner kroner som er kjøpesummen for hotellet.

- Vi kunne nok få dekket inn hele vårt pantekrav på omkring syv millioner kroner dersom hotellet ble solgt for å være asylmottak, sier direktør Isak Rosenvold ved Innovasjon Norge Telemark.

En nylig tilsvarende historie fra Rogaland viser det.

NEI TIL ASYLMOTTAK

Senterparti ordfører Bjørn Nome bekrefter historien. Han erkjenner det var sterk politisk motvilje for å få et asylmottak til bygda.

- Jeg forstår det kan oppfattes politisk ukorrekt ikke å ta et lokalt ansvar for strømmen av flyktninger til landet, men vår kommune har simpelthen ikke kapasitet i tjenestetilbudet innenfor skole, helse og omsorg og andre områder til å håndtere opp mot 150 flyktninger som her var aktuelt. Et så stort antall tilsvarer ti prosent av befolkningen i kommunen. Ville for eksempel Oslo akseptert 50 000 nye asylsøkere, spør Nome.

Med etableringen av et asylmottak ville det fulgt med statlige overføringer. Spørsmålet er bare om disse overføringene ville være tilstrekkelig og om kommunen hadde greid å rekruttere tilstrekkelig personell for å utvide tjenestetilbudet.

- Jeg tror kommunen hadde kommet i store vanskeligheter, sier Nome. Dessuten fryktet ordføreren hva som kunne skje i bygda den dagen mottaket blir bygd ned og kommunen sitter tilbake med overtallig personell.

Fyresdal ordføreren erkjenner at hotellbygningen ikke ville blitt kjøpt opp på nåværende tidspunkt dersom ikke trusselen om asylmottak lå i lufta.

- Vi gjorde en aktiv handling for å hindre etableringen. Hvis hotellet ble kjøpt opp av private kunne vi neppe brukt Plan og bygningsloven eller annet regelverk for å stanse etableringen av asylmottak, sier Nome.

PREST OG ETIKK

Bjørn Nome er tidligere sogneprest i Fyresdal. For ham er det en vanskelig avveining å vurdere menneskers behov for beskyttelse og asyl opp mot ønskene til lokalbefolkningen.

- Politikerne i kommunen er ikke rasister som ønsker å skape fremmedfrykt. Men vi må ha lov til å stille spørsmål om det er riktig å ha et asylmottak i en liten bygd langt fra de store tettstedene med de problemer det skaper for å integrere folk, mener Nome. For ordføreren er det dessuten viktig å ta vare på hotellet som hjørnestensbedrift og overnattingssted.

- Fyresdal kommune har tidligere ønsket velkommen og gitt hjemsted til opp mot 30 flyktninger som har fått oppholdstillatelse i landet. Slik ønsker kommunen det også skal være fremover og vi er åpne for å motta kvoteflyktninger så sant vi har hus eller leiligheter til disposisjon.

BEHANDLINGSSENTER

Ifølge ordføreren brukte Fyresdal kommune sitt heleide selskap Telemark lys som redskap i oppkjøpet for å profilere denne arbeidsmarkedsbedriften. Nå er tidligere rådmann i Fyresdal kommune og nåværende daglig leder i Telemark lys, Erik Skjervagen satt på oppgaven med å finne en ny eier og driver til hotellet.

Erik Skjervagen ønsker å skape et helseopplæring og behandlingssenter som kan drives parallelt med den ordinære hotelldriften. Han tror det gir en merverdi for aktuelle investorer til hotellet.

- Norge har omkring 700 000 uføretrygdede og mange av disse kan finne sin plass i arbeidslivet. Folk må ta ansvar for sin egen helse og det kan vi lære dem opp til, forklarer Skjervagen. Han er utdannet fra Nordisk akupunkturhøgskole i Oslo og har bred kunnskap om alternative behandlingsmetoder basert på kinesiske medisinske disipliner.

- Jeg har god erfaring med disse behandlingsmetodene i Telemark Lys, sier han.