- Vi er litt sære her på Skåtøy, sier festivalleder Nina Haugland fra scenen. – Når vi er i teltet er vi stille, av respekt for artistene og for dem som har betalt for å være her for å lytte til musikk. De som heller vil prate, kan gjøre det på utsiden av teltet, formaner Haugland og viser fram Hysj-skiltet hun har laget for anledningen. Formaningen virker, og utenom klapping og tilkjennegivelse av at de liker det de hører er det rolig.

Det disiplinerte publikummet er en av grunnene til at Skåtøy vise- og poesifestival har fått et positivt omdømme blant artister. Atle Halstensen, som spilte sammen med Karoline Krüger lørdag kveld, var full av begeistring for publikummet etter forestillingen. – Det var et lett-tent publikum og de lo på de rette stedene og gråt på de rette stedene.

LATTERMILD LØRDAG

På mange måter kan lørdagens program på festivalen oppsummeres med at det var en dag med mye humor på scenen. Lars Bremnes fremførte låter hvor mange av dem hadde en stor gjenkjenningseffekt, som var humoristiske, samtidig som han fortalte underholdende historier mellom låtene.

Karoline Krüger og Atle Halstensen leverte lørdagens mest proffe forestilling. Den satt som et skudd. Atle Halstensen viste seg som en svært dyktig pianist som i tillegg har entertainertakter. Karoline Krüger har arbeidet som artist i tjue år, og med denne forestillingen viste hun at hun i tillegg til å kunne synge også har utviklet skuespilleri og stor grad av scenesjarm. Forestillingen var som André Bjerkes dikt, både alvorlige melankolske og humoristisk lekende. Her var det fuktige øyne og høylydt latter om hverandre, og det hele var sydd sammen på en aldeles strålende måte. Stykket fremførte de to musikerne første gang på Den Nationale Scene i Bergen, og siden har det blitt forestillinger i både inn- og utland.

HAUGESUNDSK

Matpackers var festivalens siste band og også de fikk fram latteren hos publikum med sine kommentarer og tekster på haugesundsk. Matpackers fikk fart i festivalpublikummet. Allerede etter et par låter var publikum diggende og hoiende med. Det ukjente bandet i britisk folkrocktradisjon på haugesundsk var en innertier for Skåtøy vise- og poesifestival. Som festivalleder Haugland selv sa det: - Det er ikke bare de store, godt betalte stjernene som spiller god musikk!