Boka har han døpt «Drømmen om Amerika», og den kommer ut på Lettlest Forlag som også har tilhørighet i Skien. At boka gis ut på dette forlaget betyr at den er beregnet for personer med lesevansker, det være seg dyslektikere eller innvandrere under norskopplæring. Språket i boka er enkelt, og beretningen er illustrert.

- Men jeg er overbevist om at alle som vil ha en oversikt over utvandringen til Amerika kan ha glede av beretningen, sier Martin Kvamsdal, som til daglig er lærer ved Menstad ungdomsskole i Skien. Tidligere har han oversatt «Greske guder og helter» på Lettlest Forlag.

KJERNEOMRÅDET

«Drømmen om Amerika» tar utgangspunkt i første ladning med nordmenn over Atlanterhavet. De ble skipet ut fra Stavanger i 1825. Vi får innblikk i at Wisconsin ble norsk kjerneområde fra 1840, et sted hvor barnedødeligheten var høy. Den amerikanske borgerkrigen blir omtalt, likeså gullfeber og nordmenn i byene. I 1921 ble det strengere, for da innførte myndighetene i USA kvoter på innvandringen.

ET BEDRE LIV

Det var flere grunner til at nordmenn reiste «over there».

- Ønsket om frihet og trygghet var vesentlig, slik det er i dag når folk flytter på seg. Arbeid og religiøse rettigheter telte også mye, mange av de første som utvandret var kvekere, en kristen sekt som hadde det vanskelig i Norge. De fleste som reiste kan nok beskrives som fattige bønder, opplyser Martin Kvamsdal. Han har jobbet i om lag ett år med boka og har bruk utallige norske og utenlandske kilder for å forfatte utvandrerhistorien.

PRÆRIE-ENGSTELSE

Ikke alle utvandrere fikk sine lengsler innfridd, og hjemlengselen var nok mange ganger stor, men det var få som hadde anledning til å vende tilbake.

Da Wisconsin og Minnesota var fylt opp, satte nordmennene kursen mot Dakota, men det tok tid før de var komfortable med det området. Her var det flatt, ikke lett for et folk fra et fjelland.

Bosettingen av Amerika skapte som kjent store konflikter med urbefolkningen, indianerne, men nordmenn ledet ikke an i disse. De var generelt ikke først ute på noen områder.

SMÅ I USA

I Telemark var det mange fra Tinn som reiste tidlig, spesielt omkring 1840 da også folk fra Grenland fikk utvandringslyst. Omtrent 49 000 telemarkinger sa farvel til fedrelandet.

I dag regner en med at ca. fire millioner mennesker av norske avstamning i USA, 1,6 prosent av befolkningen i landet, er norsk-amerikanere. Det er en av de minste befolkningsgruppene i landet. Norsk-amerikanerne har posisjoner og makt i Dakota-statene, Iowa, Minnesota og Wisconsin, samme sted som en finner rester av den norske kulturen.

- Planlegger du flere bokutgivelser?

- Nei, ikke ennå. Nå går jeg for USA-ferie for første gang. Det skal blir flott å få oppleve områdene hvor norsk-amerikanerne bodde.