- Etter at ordningen med familievoldkoordinatorer ble etablert i 2003, har man erfart at antall saker har blitt doblet. Det er flere årsaker til dette. På den ene side har politiet selv blitt flinkere til å identifisere sakene, men vi tror også at økningen til en viss grad skyldes avdekning av mørketall. Det forteller politioverbetjent Gunnar O. Hanssen. Han er politiets familivoldkoordinator for fylket. I 2004 var det hele 242 saker som havnet hos politiet i Telemark.

SØNDAGSVOLD

- Familievold skjer på alle ukedager. Men statistikken forteller helt klart at søndagsvold er mest utbredt. Det vet vi som oftest skyldes krangel i forbindelse med overleveringer av barn i forbindelse med skilsmisseordninger. Krangler som også berører barna. Dette kom frem på et møte i Bø mandag hvor mer enn 60 personer fra barnevern, skoler, barnehager og andre offentlige instanser var samlet for å høre på politiets orientering og erfaringer etter to år med ekstra fokus på familievold i fylket.

- Vold mot kvinner er den største krenkelsen vi har mot kvinner i Norge. Det er rystende å vite at hver voldsutsatt kvinne oppgir at de har vært utsatt for åtte voldsepisoder i snitt, sier Hanssen. Tallenes tale forteller også at mer enn 18 000 kvinner utsettes for vold i Norge i løpet av et år, og at 55 prosent av disse opplever volden innenfor det vi kaller privat sted, legger han til.

MANGE MED VOLDSALARM

- I fjor var det 45 telemarkinger som gikk rundt med mobile voldsalarmer. En innretning som vi vet gir en viss følelse av trygghet. Dersom politiets operasjonssentral mottar melding fra en av disse apparatene, blir dette betraktet som en prioritert alarm med tilhørende utrykning til alarmstedet. Dette er en alarmenhet man kan få etter vurdering - og uten at det må foreligge en formell anmeldelse fra personer som føler seg truet, forteller Hanssen.

ALVORLIG KRIMINALITET

- Den dagen noen slår en annen person har vedkommende tapt. Marginene vet vi er svært små fra og slå - til og utøve rå vold med døden som følge. Derfor er familievold å betrakte som alvorlig kriminalitet. Vi håper også at flere tør å melde fra om denne type vold. Det være seg naboer eller andre som vet om at ting skjer i familier. Slike henvendelser skjermer vi totalt for omverdenen. Personlig ønsker jeg at man kommer tilbake til den tiden da «nabokjerringene brydde seg». Han forteller også at fylket er oppdelt med egne familievoldskontakter i regionene Vestmar, Grenland, Midt-Telemark, Vest-Telemark og Øst-Telemark.

SAMORDNING

- Jeg hadde gjerne sett at de offentlige etater som arbeider innen politiet, skoler, barnehager og barnevern, hadde fått til en mer formell overbygning i saker som gjelder familievold. Alt for ofte glemmes det at mennesker og etatene har en informasjonsplikt å ivareta. Alt for ofte opplever vi at viktige saker tildekkes under begrunnelser av at man har taushetsplikt å ivareta. Det er ofte en misforstått forståelse, spesielt når vi snakker om familievold, sier Gunnar O. Hanssen, som legger til at familievold slett ikke er noen privatsak.