De er unge og nysgjerrige. De liker utfordringer og varmt klima. Det kryr av elever fra Telemark som går på franske videregående skoler.
| KRISTIN JONASSEN NORDBY | |
| Publisert 27.11.2005 kl 18:01 Oppdatert 27.11.2005 kl 18:05 |
Silje Vassbotn Skaara (17) fra Skien synger av full hals og danser rundt i rommet. Det er bursdagsfest hos en av de andre norske jentene i seksjonen, og både franske og norske har funnet veien hit i kveld.
Etterpå skal Silje og de andre ut på en av de få, men svært sjarmerende barene i Bayeux, en liten by på Normandiekysten. Der blir nok stemningen litt roligere
- Bayeux er et lite sted og man blir fort lagt merke til som norsk når man er ute, så det gjelder å ikke danse på bordene. I en liten by som dette blir fort en fjær til fem høns, sier Silje klokt.
FRIHET OG ANSVAR
Silje er en av mange fra Telemark som har valgt å ta hele sin treårige utdanning i Frankrike og få fransk baccalaureat, altså fransk artium.
Hun har akkurat tatt fatt på andre året og begynt på økonomilinja.
- Jeg har alltid hatt lyst til å reise, lære fransk og dessuten stiller man veldig sterkt med en fransk «bac», sier Silje ettertenksomt.
Fransk artium er velrenommert i hele verden, men stiller derfor også veldig høye krav til elevene. Skoledagene er ofte lange og kan vare helt fra klokka åtte om morgenen til klokka seks om kvelden.
- Noen ganger når jeg har altfor mye lekser, eller når jeg sitter i timen og skjønner ingenting, lurer jeg på hva jeg gjør her. Men så tenker jeg på alt vi opplever og hvor heldig jeg er som får være med på det.
En skitur i alpene, en helg i Paris, det å kjøpe ferskt brød hos bakeren hver søndag. Samtidig som jeg lærer et nytt språk. Det er absurd, men veldig deilig å tenke på.
VERTSFAMILIE
Det er morgenen etter festen, men Silje og hennes samboere Tina og Karen, og venninnen Margrete, ser friske og fine ut. Silje har akkurat flyttet i egen leilighet.
Det første året i Bayeux bodde hun på skolens internat og måtte dele rom med de fem andre norske jentene på kullet hennes. I helgene bodde hun hos en vertsfamilie.
- Det er utrolig deilig å bo for seg selv, selv om det var greit i fjor også. Vertsfamilien min er utrolig snill. Jeg har fortsatt god kontakt med dem. Internatet var strengt med mye regler.
På den annen side har jeg aldri ledd så mye i hele mitt liv som det vi gjorde der, sier hun og smiler bare ved tanken på det.
INNE KLOKKA 19
Audun Nordtveit (17) fra Skien går i andre klasse og Kristian Aaltvedt Andreassen (17) fra Porsgrunn går i første klasse på Lycée Pierre Corneille i Rouen, som også ligger på Normandiekysten i Frankrike.
Skolens høye murer ligner mer på en staselig festning enn på en skole.
- Jeg synes den ligner mest på et fengsel jeg, sier Audun, og synes synd på Kristian som fortsatt skal tilbringe et år på skolens internat der innetiden er kl 1900 hver kveld.
Han sitter på café Leffe i bare t-skjorta og myser til den lave høstsola. Selv har han flyttet i egen leilighet og er tilfreds med å være i Rouen på tross av mye skolearbeid.
AUTORITÆRT
- På en måned her lærte jeg mer en hva jeg gjorde på tre år med norsk ungdomsskole. Jeg fikk ikke nok utfordringer på skolen i Norge, det ble for lett. Her lærer vi både å ta ansvar fordi vi bor alene. Vi lærer fransk og fransk kultur i tillegg til alt det faglige. Jeg synes alle bør søke, sier Audun oppriktig.
Men han har også erfart at ikke alle takler utfordringen.
- Vi hadde to gutter på kullet vårt som har reist hjem til Norge. Forholdet til lærerne her kan være anstrengt. Det er veldig autoritært og de klarte ikke tilpasse seg. Det er trist når noen drar. Men på den annen side er det mindre gnissinger på kullet nå enn før, forteller Audun.
MATBYEN LYON
I sørøst-Frankrike, i millionbyen Lyon, er det dagen før høstferien. Marianne Sandvold (18) fra Porsgrunn gleder seg.
I kveld skal hun og samboeren Steffi fra Bærum ha kullmiddag for Silje Bakken (17) fra Gransherad og de andre norske jentene som går andre klasse på Lycée Edouard Herriot.
- Vi er matkullet, konstaterer jentene, som elsker fransk mat. Slik sett passet det perfekt å gå på skole i Lyon som er kjent for sine lekre restauranter.
Det er fredag og heldigvis for jentene i Lyon er det ikke lenger skole på lørdager.
- Jeg synes helga går fort nok allerede. Vi har som regel litt skolearbeid å ta igjen og man skal jo kose seg også, mener jentene. Og det å kose seg er akkurat hva de tenker å gjøre i kveld.
VIVE LA FRANCE
Audun titter på klokka. Det er lørdag og han er akkurat ferdig på skolen. Nå må han snart hjem og gjøre lekser.
- Jeg har så mye jeg må gjøre, sier han og ramser opp en lang liste med innleveringer i diverse fag. Dessuten skal han tilberede middag til vertsfamilien som kommer på besøk i kveld.
- Vi har et kjempegodt forhold. I sommer var jeg med dem til Corsica og jeg skal være med dem på skiferie i alpene gliser han.
- Hvorfor reiser så alle disse telemarkingene til Frankrike?
- For å lære fransk og for å få utfordringer. På grunn av det deilige klimaet og for å bli kloke naturligvis, svarer elevene fra Telemark unisont.