- Det begynte alltid med en krangel. Med jevne mellomrom mistet hun kontrollen og gikk løs på meg, enten med hendene eller med gjenstander, forteller 51-åringen fra Skien.

Forholdet varte i litt over tre år. De var gift de siste tre månedene.

- Jeg levde i et helvete, og jeg vurderte å ta livet mitt. Jeg måtte vekk eller dø.

SYKELIG SJALU

Det er nå 15 år siden han forlot henne. I 1995 fortalte han sin historie til TA for å sette fokus på mangelen på krisehjelp for menn. Ti år etter mener han lite har forandret seg.

- Myndighetene bør sørge for at det finnes et synlig hjelpeapparat. Jeg hadde ingen å henvende meg til. Det finnes mange andre menn som er i samme situasjon som jeg var.

51-åringen syns det er flott at årets tv-aksjon gikk til innsamling for å bekjempe vold mot kvinner. I kjølvannet av aksjonen håper han at den mer ukjente siden av familievolden får fokus - nemlig at også menn blir slått.

Han hadde nylig skilt seg fra ungdomskjæresten etter 15 års ekteskap da han traff en ny kvinne gjennom jobben. Etter få måneder begynte problemene.

- Hun var sykelig sjalu og måtte ha kontroll på absolutt alt jeg gjorde. Første gang hun slo hadde vi kranglet, og jeg stakk. Da jeg satt i bilen klar til å dra, banket hun på bilruten. Før jeg visste ordet av det kakket hun meg i ansiktet med støveletthælen sin. Jeg kjente blodet renne fra ansiktet.

REDD FOR BARNA

Han håpet det var en engangshendelse.

- Jeg gir ikke opp så lett og ønsket å få det til å fungere.

I stedet ble kranglene, sjalusien og mishandlingen stadig verre. Volden var aldri så grov at han trengte medisinsk hjelp.

- Jeg fikk sår og blødde, men plastret over det. Jeg drev for meg selv og slapp derfor spørsmål fra nysgjerrige kollegaer.

- Hvorfor gikk du ikke fra henne?

- Det var ikke så enkelt. Hun hadde en datter på tre år fra før som jeg ble nært knyttet til. I tillegg fikk vi etter hvert et barn sammen. Jeg fryktet hva som ville skje med dem hvis jeg dro.

Det er av hensyn til datteren han ønsker å være anonym. Hun kjenner ikke til problemene foreldrene hadde den gangen de var et par.

VILLE IKKE ANMELDE

Trebarnsfaren fryktet aldri for sitt eget liv.

- Jeg fryktet for barnas liv. Hun truet flere ganger med å ta med seg barna og kjøre inn i en fjellvegg.

Kona hadde et psykologisk overtak og en egen evne til å få ham til å føle seg som den skyldige.

- Jeg oppsøkte psykolog for å prøve å finne måter å takle forholdet på. Etter en stund sa psykologen at jeg bare måtte komme meg bort fra henne, det var ikke håp.

- Slo du noen gang tilbake?

- Jeg slo henne med flat hånd én gang, da hun var i gang med å ramponere bilen min.

- Hvorfor slo du ikke tilbake andre ganger?

- Det gjorde jeg bare ikke. Det blir helt feil å slå jenter.

Det var heller aldri aktuelt å anmelde voldsepisodene.

- Politiet hadde ikke trodd meg. Hun var en mester til å manipulere.

Etter at han fortalte sin historie i TA sist, fikk han flere henvendelser fra menn som var i samme situasjon. Han håper det blir større åpenhet rundt temaet vold mot menn.

- Det er tabu å snakke om. Det er liksom et nederlag for en mann å bli slått av en kvinne. Jeg følte det som et nederlag å havne i en sånn situasjon. Men har du ikke opplevd det, er det nesten umulig å forstå at det går an.