Men har disse stedene virkelig ingenting å by på innen næringsvirksomhet? Jo, absolutt, mener Kristian Bogen, direktør ved BI Telemark, og en av ildsjelene bak samarbeidsprosjektet Telemark i 100.

Etter å ha vært på en ukes rundreise i Telemark sammen med over 80 BI-studenter, er BI direktøren overbevist om at utviklingen av næringslivet i de tidligere Hydro-dominerte byene går i riktig retning.

- Rjukan og Notodden er to store industrivugger i Telemark, og her finnes mange eksempler på positiv utvikling av fremtidsrettet næringsvirksomhet, sier Bogen.

TOMROM

For 100 år siden startet industrieventyret for fullt i Norges første arkitekttegnede by, Rjukan.

Også på Notodden hadde Hydro en svært sentral posisjon, i tillegg til Tinfos, som var en annen stor kraftprodusent. Men på midten av 80-tallet la bedriftene ned mesteparten av sin virksomhet i byene, og Rjukan og Notodden mistet tusenvis av arbeidsplasser. Tomrommet etter hjørnesteinsbedriftene har gjort at mange ser på de to telemarksbyene som reneste spøkelsesbyer.

- Ingen spøkelsesby

Denne betegnelsen er ikke Audun Mogen i Tinn Vekst enig i. Han hevder at Rjukan er en levende by, og at kommunen vil få 30 nye arbeidsplasser dette året. Allerede har arbeidsinnflyttingen startet, og rundt 600 arbeidsplasser venter ved Arthur Buchards hytteprosjekt.

- Rjukan er absolutt ingen spøkelsesby, men en levende by med 6500 innbyggere, hvor det foregår mye, spesielt når det gjelder prosjekter i eksisterende næringsliv, sier Mogen.

Blues og tilhørighet

BI-studentene fikk gjennom en rekke foredrag fra aktive næringslivsfolk på Rjukan og i Notodden, detaljerte innblikk i virksomheten i lokale bedrifter. Tor Syverud, direktør i Tinfos, påpekte at han var noe skuffet over at Hydros kjempeferiring av bedriftens 100-års jubileum foregikk uten at Notodden ble nevnt, til tross for at det var her det hele begynte.

Ellers kunne Syverud fortelle at Tinfos vil satse på utbygging av småkraftverk rundt om i Telemark, og at bedriften er i vekst, i likhet med andre bedrifter på Notodden, som for eksempel Bluesfestivalen. Daglig leder av festivalen, Borgar Dahle, uttrykte at bluesen gir innbyggerne på Notodden en følelse av tilhørighet, samt at den skaper positive ringvirkninger i det lokale næringslivet.

På Rjukan fikk studentene innsyn i Scan Skarpenord og Hydro Energi, som begge er godt innarbeidede bedrifter.

Positiv næringsfremtid

De ulike foredragene tegnet bilder av Rjukan og Notodden som næringslivsbyer i sterk vekst, noe som muligens sto i kontrast til mange av studentenes inntrykk i forkant av turen. BI direktør Kristian Bogen uttrykte stor tilfredshet med det faglige innholdet i Telemark i 100.

- Jeg tror studentene har hatt stort faglig utbytte av denne rundturen, og de har helt klart fått praktiske knagger å henge teorien på, sier han.

Bogen kan fortelle at samarbeidet med de ulike telemarksbedriftene har ført til at BIs mål med Telemark i 100 er nådd, og at han ser på fylkets fremtid med positive øyne.

- BI ønsket å sette fokus på at vi alle er en del av en historie, og vi tror dette har satt i gang en prosess av bevisstgjøring når det gjelder hvem vi telemarkinger er og hvor vi er. Vi har fått et grundig og positivt innblikk i Telemarks næringsliv, og vi har sett klare, fremtidsrettede visjoner som skaper positive forventninger for fylkets næringsfremtid, avslutter Bogen.