- Det har vært vanskeligere å rekruttere folk enn vi hadde trodd, medgir tilrettelegger Tone Engebretsen.

Ved første øyekast fremstår ordningen svært attraktiv: Arbeidsgivere får tilbud om å ansette uførepensjonister mot at de får trygden deres som lønnstilskudd. Hvis trygden er for liten i forhold til lønnen den uføre har krav på, dekker arbeidsgiver mellombeløpet. Den uføre forplikter seg ikke og kan når som helst i løpet av de første tre årene i arbeid gå tilbake til uføretrygd. Og arbeidsgivere i flust står klare med jobbtilbud. Problemet er å finne uførepensjonister som vil ta jobbene.

TAPER PENGER

Prosjektet er en del av satsingen til Aetat og Trygdeetaten for å få ned antall uføre i Telemark. 13 prosent av arbeidsstyrken her i fylket mottar uføreytelser. Målet i Telemark er å få 99 i arbeid innen utgangen av året. Tone Engebretsen innser at det blir vanskelig.

- Det skal godt gjøres.

Det store spørsmålet er hvorfor ikke flere benytter seg av denne muligheten til å komme tilbake i arbeid. Trygdeetaten og Aetat har sendt brosjyrer til alle uførepensjonister i fylket. I tillegg har det stått informasjon om ordningen på den månedelige lønnsslippen trygdeetaten sender ut. Det viser seg imidlertid at det for mange ikke lønner seg å begynne å jobbe.

- Har man en god pensjon, og tjener cirka 60 000 kroner ved siden av, slik uføre har lov til, risikerer mange å gå ned i månedlig inntekt ved å få seg fast arbeid, forklarer Engebretsen.

Mange blir «straffet» økonomisk fordi de ikke er friske nok til å jobbe fullt.

- Sjansen er større for at en kommer dårligere ut økonomisk hvis en jobber deltid.

Engebretsen er en av to tilretteleggere i IMAS som Aetat har engasjert for å finne arbeidssøkere og arbeidsgivere.

MISTER TILLEGGSSTØTTE

Det er flere grunner til at mange trygdemottakere sitter igjen med mindre penger ved å gå ut i jobb:

• Bostøtten fjernes hvis trygdemottakeren tjener over cirka 170 000 kroner.

• Annen tilleggspensjon, som forsørger- eller enketillegg, reduseres i takt med økt inntekt.

• Skatteprosenten stiger når trygd blir til arbeidsinntekt. Trygdemottakeren må betale trygdeavgift og mister særfradrag.

Hvis uførepensjonisten begynner i et lavtlønnet yrke, og i tillegg jobber deltid, risikerer en å sitte igjen med flere tusen kroner mindre å leve for i måneden.

TELEMARK IKKE ALENE

Tilretteleggerne jobber med å matche jobbønskene til de uføre og behovet på arbeidsmarkedet. Mens tre har fått jobb, står 18 uføre på venteliste fordi de ikke har fått ønskene sine oppfylt.

- Mange av de uføre har utdanning og kompetanse de ikke lenger får brukt. De har hatt et godt betalt yrke, og skal de begynne så smått å jobbe igjen, er ofte alternativet mindre krevende yrker, som også er dårligere betalt.

Tone Engebretsen har ingen fasitsvar på hvordan denne utfordringen kan løses. Slik ordningen fungerer i dag, er den lønnsom stort sett bare for minstepensjonister.

- Det blir stadig færre minstepensjonister i Norge. Etter hvert vil de fleste ha tilleggspensjoner. Dette blir politikernes nøtt å knekke.

Telemark er ikke alene om å slite med rekrutteringen til prosjektet. Av fem prøvefylker, er det hittil ingen som har greid å få mer enn sju personer ut i jobb.