- Det er fælt å si det, men det første jeg følte da jeg hørte at faren min var død, var glede, sa halvbroren til den drapstiltalte mannen.

- Jeg ønsket selvfølgelig ikke pappa død, men situasjonen var helt umulig.

De to halvbrødrene har ikke hatt mye kontakt opp gjennom årene, men begge har nå tegnet nøyaktig like bilder av faren sin. Både om han fra tiden før han ble skadet i en bilulykke i 2000 og ikke minst et nøyaktig likt bilde av hvordan han var den siste tiden han levde.

IKKE PAPPA

- Pappa var en utrolig god mann og pappa, men på slutten var ikke pappa lenger pappa. Det var bare vondt å se ham lenket til tullestolen eller senga som en pleiepasient med bleier, sa broren.

Tidligere på dagen hadde Bård Jensens samboer de siste årene han levde, tegnet et totalt annet bilde av mannen som ble skutt av sin egen sønn i senga si hjemme i Skolegata 13 natt til 28. juni i fjor.

Samboeren, som var 31 år yngre enn den drepte helseguruen, beskrev en livsglad mann som aldri klaget eller ga uttrykk for at han på noen måte led på grunn av situasjonen.

STERK PERSON

Én ting var hun enig med de to brødrene i, at Bård Jensen hadde vært en sterk mann på alle måter.

- Veldig utstråling. Belest. Firte aldri. Glad i alle mennesker. Sterk personlig kristen, sa hun om den drepte.

«Jeg kommer aldri til å dø. Jeg kommer til å leve til Jesus kommer tilbake.», skal han ha sagt til henne.

Mens den drapstiltalte fortalte om en far det var umulig å få med seg på utsiden av huset, fortalte hun om daglige turer med Jensen i rullestol, om en tur til Sverige 14 dager før drapet og om planer med nye turer.

VELDIG FORT

Sønnen som vitnet etter den tidligere samboeren til faren la helle ikke skjul på at han stilte seg tvilende til motivene kvinnen som var 31 år yngre enn faren.

Han tegnet også et bilde av farens helsesituasjon som var svært lik den den drapstiltalte fortalte retten dagen før. En helsesituasjon som hadde rast nedoverbakke det siste året han levde, og en helsesituasjon han ikke unte faren å leve i, selv om han var aldri så glad i ham.

- Hadde han klart det, tror jeg pappa ville tatt sitt egen liv. Det var umulig å forestille seg den mannen i en slik hjelpeløs situasjon. Det var i hvert fall ikke mye igjen av pappa, sa han.

IKKE SÅ FEIG

- Jeg har full forståelse for det broren min gjorde. Han var ikke så feig som meg. Ikke at jeg kunne ha drept ham, men jeg kunne gjort andre ting, sa sønnen til den drepte.

Sønnen, som var den av barna som var mest hos faren etter at han var med i bilulykken, sa også at han ikke klarte å være mer enn ti minutter av gangen hos faren. At han ikke orket å se han i den situasjonen lengre tid av gangen. Han hadde derfor stor forståelse for hvordan det hadde preget broren å bo hos faren i flere dager. Spesielt ikke siden det var et helt år siden han hadde sett faren sist, og ikke sett den voldsomme reduksjonen i farens helse, slik han oppfattet den.