Telemark kan notere seg 258 færre offentlige arbeidsplasser fra 2002 til 2003. Sammen med Sogn og Fjordane, Finnmark og Møre og Romsdal hører Telemark til de fylkene som har mistet flest arbeidsplasser fra offentlig sektor.

Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland topper statistikken i andre enden. Der har offentlig sektor vokst mest viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

OMSTRUKTURERING

Skien er den kommunen i Telemark med flest offentlige arbeidsplasser, men opplevde i 2003 å ha en nedgang på hele 152 arbeidsplasser fra 3755 i 2002 til 3603 året etter.

- I hovedsak skyldes det at veikontoret ble flyttet til Arendal, næringsmiddeltilsynet ble gjort om til Mattilsynet og flyttet til Bø og Porsgrunn, og det har vært en omstrukturering i Helse Sør og i politiet som kan forklare nedgangen, forteller ordfører i Skien, Rolf Erling Andersen.

IKKE HELT FORNØYD

At Skien, som Telemarks administrasjonsby, har flest offentlige arbeidsplasser gjør at de må leve med at noen blir flyttet, sier Andersen, men helt fornøyd er han ikke.

- Vi er ikke glad for en nedgang. Mest av alt ønsker vi oss jo en oppgang med flere offentlige arbeidsplasser i hele Telemark.

Signaler Stortinget har gitt dreier seg nettopp om å styrke distriktene ved å øke statlige arbeidsplasser, men tallene taler i motsatt retning.

- Vi ser jo at dette ikke er i tråd med det de sier, og jeg mener at nå må våre sentrale politikere på Stortinget registrere seg dette og gjøre noe med det, sier Andersen.

SKRUMPET INN

Også i Vinje kommune har det vært en drastisk nedgang - drastisk fordi det i utgangspunktet ikke var mange offentlige arbeidsplasser i kommunen fra før. Med 128 registrerte i 2002 er tallet skrumpet inn til kun 32 i 2003.

Privatisering er hovedforklaringen med omorganisering av Statens vegvesen til Mesta.

- Dette er noe vi må ta til etterretning at det dannes statlige aksjeselskap som Mesta, Bravida og nå Statskraft som det òg ligger planer om, sier ordfører i Vinje, Arne Vinje.

DISTRIKTENE TAPER

- Det er opplagt en utvikling som jeg personlig er skeptisk til, forteller han, og begrunner det med at han frykter bedriftsøkonomiske oppgaver vil veie tyngre enn politiske.

- Inntjening og lønnsomhet blir viktigere enn at befolkningsgrupper i distriktene har en relativt likeverdig tilgang til statlige offentlig tilbud som vei, transport, sykehus og liknende. Jeg er redd distriktene blir tapende i forhold til sentrale områder der alt lønner seg mer, sier Vinje.

USIKKER FREMTID

Situasjonen fra statlig forvaltning til privat sektor og offentlige foretak i Vinje har dreid seg om en omorganisering der arbeidsplasser foreløpig er bevart. Om det blir slik i fremtiden også er Arne Vinje mer usikker på.

- Jeg håper i alle fall at dette ikke i neste omgang fører til tap av arbeidsplasser ved at Mesta eksempelvis bestemmer seg for å konsentrere seg om mer sentrale områder og redusere arbeidsstaben i Vinje, sier ordføreren.